Den vanskelige nier'n

MUSIKK: Hellbillies på svært godt - og på det jevne.

Saken oppdateres.

Ikke mange band låter bedre 12 år etter debutalbumet. Men det gjør Helbillies, på «Hellbillies Niende», som er plate nummer akkurat det. Selv om omslaget, tittelen og et par sanger er kjedelige har «Hellbillies Niende» faktisk en del å by på.

Plata er hovedsakelig innspilt i Praha, produsert av supergitarist Lars Håvard Haugen - og på sitt beste høres begge deler. To av de mest vellykkede sangene løftes av en tsjekkisk strykekvartett som gir kledelig variasjon innenfor et konsept som begynner å bli ganske trangt.

De svakeste sangene, som «Hei, hei Advokat», er lyden av et dyktig band på tomgang. Lekre vokalarrangement og eminent gitararbeid, men når melodiene og rimene går i stampe ender det fort midt på treet. Heldigvis har også plata kommende Hellbillies-klassikere, med eminent samvirke mellom tekst, melodi og spill, som «Råka tå ei pil». Overtros-folkrockeren «Sju» har noe av det samme, før gitaren til Haugen for en gangs skyld sklir litt ut.

«Hellbillies Niende» har et par av de beste sangene til bandet - og noen forglemmelige. Som band låter de opp mot sitt beste. Det vanskelige niendealbumet holder mål og vel så det, mye nærmere femmer'n enn treer'n.

Høydepunkt: «Råka tå ei pil» og «Kvilestein».

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå