Melissa Horn er jenta som synger om kjærlighetens dysterhet med tekster om lengsel og svik innpakket i enkle melankolske melodier.

Stockholmsjenta smeltet for alvor nordmenns hjerter da hun med tårer i øynene fremførte sin egen lille perle, «Kungsholmens Hamn», under den offisielle minnekonserten for ofrene etter terroren 22. juli ifjor. Og det er nettopp denne nærheten til melodien og tekstene, som gjør svensken til noe litt utenom det vanlige.

Les også: Melissa til tusen

Mandag kveld åpnet 25-åringen Olsokdagene på Stiklestad i en fullsatt Borggård. Det gjorde lite at sommervarmen uteble, for Melissa Horn leverte en konsert som varmet langt inn i hjerterota, selv om vi ble overdøvd av en altfor høy basslyd på åpningslåta «På låtsas». Lydmannen justerer imidlertid raskt, og allerede på neste låt «Under löven», er lyden på plass.

De to første låtene fra hennes siste album «Innan jag kände dig», er innpakket i et røffere lydbilde enn det vi kanskje er vant med fra svensken, noe som (med noen unntak) går igjen under hele konserten.

Horn har uten tvil utviklet arrangementene sine, og fått større variasjoner i melodiene. Det er ikke lenger bare sarte og vakre melodier akkompagnert av kassegitar og piano.  Horn med band går fra det mest nedtonede, til fengende bassganger og hardstlående trommer.

Det er utvilsomt sanger fra hennes to første plater «Långa nätter» (2008) og «Säg ingenting til mig» (2009) som gir størst publikumsgevinst. Og det som er er så utrolig befriende, er at 25-åringen gjør sine helt egne live-versjon av låter som «Jag kan inte skilja på», «Säg ingenting til mig» og «Lät du henne komme närmre». I tillegg kliner Horn og bandet til med en lydmessig sexy fremførelse av den mystiske «Destruktiv Blues» fra hennes siste plate. Herlig!

Med ett står unge Horn alene på scenen bak mikrofonen med en kassegitar for hånden. Vi skjønner hva som venter oss, og det er ikke et knyst å høre i salen. De første tonene svever forsiktig ut til publikum som responderer med noen høflige klapp. Melissa smiler trist, men varmt. Ordene, melodien og hennes sørgelige uttrykk setter en støkk i flere i salen, inkludert undertegnede. «Kungshomlens Hamn» har fått en helt ny betydning, og Melissa Horns fremførelse er så vakker, så vakker. Applausen vil ingen ende ta, og den sympatiske 25-åringen trykker hånden til hjertet, som et tegn på medfølelse, på respekt og på sorg.

Ikke rart vi er blitt glade i Melissa Horn. Hennes musikalske nærhet er en ting, men mandag viste hun også i stor grad selvironi. Hun fortalte personlige historier til publikum innpakket i humor. Hun smilte, lo, spøkte og godtet seg over ekskjærester. Det er ingen tvil; Melissa Horn ga alt og enda litt til på Stiklestad. Det varmet.