Karsk på plate

Nachspielpønk med rabulistisk humor og fravær av selvhøytidelighet.

Saken oppdateres.

Vømmøl-pastisjen på coveret er suveren, og slår an tonen for den andre plata fra nachspielpønk-orkesteret RLdP. Man skal vel være forsiktig med å trekke parallellen til Rotmo lenger enn akkurat dét, for RLdP tegner et adskillig mindre romantisk bilde av nordtrøndersk kultur og levesett. Slåssing på Jækta, drikking i Muustrøa og rånerunde på Inderøya - pluss tidenes første (?) hatsang til Namsos («Namsos skoilla vorri bomba ætti Prudence» - med den konsise teksten «Namsos skoilla vorri bomba ætti Prudence, Det va itjnåkka som skjedd der ætti det, Åge for på turne og Terje for på pallen, og tjue år ættipå kom D.D.E.»).
Et album kan det vel knapt kalles, ettersom plata varer bare et drøyt kvarter. Men sannelig har de klart å skvise inn hele 21 låter i dette tidsrommet.
Dermed øker de sanglengden fra debuten «Achtung! Ich bin ein Fuzzballkampf» fra 1999, uten at det betyr lefling med lange trommesoloer av den grunn. For her går det unna, med grundig sideslark i svingene - men det ville ikke vært det samme uten. Selvhøytidelighet er et fremmedord, og rabulistisk humor pares med festoptimisme og dagen derpå-selvforakt. Av og til trenger ikke god musikk være mer komplisert enn dette.

Høydepunkter: «Hardarfortarsveittar» og «Namsos skoill ha vorri bomba ætti Prudence»

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå