Sissel har funnet veien hjem

MUSIKK: Enkelt, smektende, ujålete og fremfor alt vakkert - er det ikke omtrent akkurat slik vi ønsker å høre henne?

Saken oppdateres.

Stemmen til Sissel Kyrkjebø er en usedvanlig naturressurs. Det har det skandinaviske publikum fått nyte godt av i over 15 år. Men i forhold til potensialet har vel ikke Kyrkjebø utrettet det optimale?

Mange gode hjelpere har trukket i mange forskjellige retninger og Sissel selv har hatt lyst til så mye. Dermed har hun også gjort mye forskjellig fra år til år, og alltid har det vært noe der med usedvanlig kvalitet - men også mye halvhjertet. Det var først da jeg hørte henne synge Puccini med Kringkastingsorkestret for to år siden at jeg oppdaget forskjellen på det Sissel virkelig trives hundre prosent med å gjøre, og det hun gjorde for hun eller noen andre hadde lyst til å prøve det. Og det er en betydelig forskjell.

Derfor er denne cd-en med London Symphony Orchestra er veldig mye nærmere det i hvert fall jeg personlig har lyst til å høre Sissel synge.

«My heart» byr på hennes tolkninger av Chopin, Bach, Saint-Saens, Handel - samt Lloyd Weber, Piazolla, Morricone og Jon Lord.

Tilbakelent, inderlig og vakkert - fremført med LSO, og med arrangement- og produksjonsansvar av Ketil Bjerkestrand.

En kan kanskje si at hun er aller flottest i verkene til de eldste komponistene. En kan kanskje også savne noen mer utagerende, fartsfylte numre.

En kan si at dette er en klassisk orientert plate i en folkelig stil. En «populær» plate i sjangeren Bjerkestrand samarbeidet med Arve Tellefsen om på et par innspillinger på 90-tallet.

Men det er ikke noe lettvint publikumsfrieri, «My heart» et kvalitetsprodukt preget av kjærlighet til musikken og inderlighet i fremføringen.

Sissel har ikke laget albumet der hun får utnyttet sitt potensial hundre prosent, men hun er mye nærmere enn noen gang før.

Høydepunkter: «Ich haffe viel

Bekummmerniss» og Lascia Che Jo

Pianga»

 
På forsiden nå