Endelig voksen

CD: Maria Mena vrenger sjela så det er vondt å høre. Endelig er hun mer enn bare lovende.

Hun er fortsatt ikke fylt 20 år, men allerede tre album ute i karrieren. Med mulig USA-gjennombrudd i bakhodet er det svært modig av Maria Mena å presentere ei plate som er så langt fra «feelgood»-begrepet som det er mulig å komme for en poputgivelse. Hun har alltid levert tekster godt over gjennomsnittet og langt over det en forventer av en tenåring. Med mer klokskap og enda mer levd liv i bagasjen vrenger hun denne gangen sjela så det er vondt å høre på til tider. I tekster som sneier innom de fleste vonde fasetter av mellommenneskelige forhold, veksler hun mellom å være offer («It’s not his fault I made him lose his temper / I should know better not to talk too loud») og gjerningskvinne («I don’t want romance / Just grab me with your hands / And leave when I’m done»). Litt forlest på ordbøker er hun muligens, men flinkis-stempelet holdes på avstand gjennom sår og total utlevering.