På sitt aller beste

CD: Energisk trønderband med sin hittil beste plate - og med stadig sterkere assosiasjoner til DumDum.

Saken oppdateres.


På tittellåten er

Namsos rockestoltheter svært nær den feberhete intensiteten i DumDums glansnummer «Metallic Hvit», bare med et ekstra na-na-na-refreng. Tilnærmet tyngde og «skummelhet» har ikke Nullskattesnylterne vært i nærheten av tidligere.

Likevel er ikke tittellåten noe enkeltstående høydepunkt, det finnes nemlig større stunder. Ikke minst det forrykende førstekuttet «Lørdag», en instant norsk rockklassiker, med en energisk drivkraft som bare et band med skikkelig liveerfaring kan stille med.

Og på den helt andre enden av intensitetskalaen ligger avslutningslåten «Johnny», den eneste balladen på plata og en henslengt elegant hyllest til avdøde Johnny Ramone - utropt til tidenes beste rockgitarist.

Det er åpenbart at Nullskattesnylterne er enda mer modellert etter Ramones enn før. De er kjappe, de er drevne - og de er melodiøse. Som knapt noen andre norske band har Nullekskattenylterne den saliggjørende koblingen av popfølelse og rocktroverdighet.

Og så skriver de bedre tekster enn før, har mer eleganse og snert. «Æ vil ha dobermann, du vil ha katt / så koffor tok du mæ me hjæm i natt» er en type strofe som antyder nivået. Harryfaktoren vil alltid være der med Nullskattesnylterne, så en må liksom ta det med i pakka. Og det er et par-tre enkeltkutt her jeg åpenart vil hoppe over ved senere spillinger. Dertil er det noen kutt der vokalist Torsvik i overkant beviser at han fikk laud på «Lær å synge som Prepple»-kurset.

Men innvendingene klarer ikke å ødelegge helhetsinntrykket. Og dessuten: cover av Star Wars-designer Stian Dahlsett er heller ingen ulempe.

Høydepunkt: «Lørdag» og «Johnny»

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå