Mer enn en god stemme?

MUSIKK: I små doser gir «Winter Days» tilløp til gåsehud, i store doser etterlater den et savn etter en artist som har noe eget å fortelle oss.

Stemmen: Martin Halla synger tidvis med hjerteskjærende presisjon og innlevelse, men vår anmelder savner en artist som har noe personlig å fortelle verden.

Saken oppdateres.


I fjor vant Martin «The Voice» med sin avstemte, sårbare og lett gjenkjennelige falsettstemme. Her er debuten, produsert av hans mentor i tv-konkurransen Magne Furuholmen og hans kompanjong Martin Terefe. Plata består av nyskrevne låter av de involverte samt innleide krefter, alle helt tydelig skrevet med Hallas stemme i mente. Albumet er spilt inn i Nashville, det er kvalitet og det er preget av god smak og godt håndverk hele veien gjennom.

Noen låter minner om a-ha, andre om Keane, atter andre bringer tankene til klassiske singer-songwritere. Halla synger tidvis med hjerteskjærende presisjon og innlevelse.

Men albumet gjør seg best i små doser. Jeg får ofte frem bilder av et dommerpanel som sier at de får gåsehud eller feller en tåre av Hallas sangprestasjoner, sjelden føler jeg at Halla har en historie å fortelle meg. Noen sterke låter til tross, som helhet gir plata meg preg av et tilpasset håndverksprodukt – ikke av en moden artist som har noe personlig å fortelle verden.

Men for all del, jeg liker både grunnstemningen og detaljer i dette albumet – og stemmen. For all del stemmen.

Høydepunkt: «Everybody's Angel»

Anmeldt av OLE JACOB HOEL


§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå