«Du e' stram som ei fele og fin som ei fjøl» er en av mange strofene som biter seg fast i hukommelsen fra Charlotte Audestads albumdebut, gitt ut på eget selskap. Hitterværingen synger om begjær på godt og vondt. Klisjeer om den store kjærligheten, slik vi ofte er vant til å høre, er byttet ut med kroppens responser på en annens kropp; «æ vil heller skriv om krøllan din vess du synes det e' greit». «Alt æ lure på» er rett og slett ordkunst og viser at Audestad også kan skrive om helt andre ting. Totalt er det et hav av gode strofer å la seg fascinere av.
Mens tekstene gløder av følelser og energi, synes jeg musikken og arrangementene ikke alltid klarer å matche det friske og offensive språket. «Om igjen» er en sterk tekst om å tørre, men musikken er for passiv til at budskapet kommer skikkelig fram. Også arrangementet i «Femti kvadrat» mangler intensitet. «På ryggen i parken» og «Romferden» er derimot fulle av trøkk, og så enkelt og fengende som på «Ikke et ord» kan det knapt bli.
Høydepunkt: «Ikke et ord»
Anmeldt av VERONIKA SØUM
