Lytteopplevelse av de sjeldne

Arve Henriksen viser at han fortsatt er en nyskapende trompetist i verdensklasse.

Saken oppdateres.

Arve Henriksen, opprinnelig fra Stryn, men bosatt på Eidsvold, er noe av det ypperste som er kommet ut av jazzlinja i Trondheim. I en lang rekke ulike sammenhenger har han satt sitt eget preg på norsk jazz og andre typer ny musikk.

Han skuffer heller ikke når han utgir sitt tredje soloalbum. Etter «Sakuteiki» fra 2001 og «Chiaroscuro» fra 2004, to utgivelser som blant annet var inspirert av asiatisk musikk, utforsker han på «Strjon» sin egen bakgrunn, både geografisk og musikalsk. Strjon er middelaldernavnet på Stryn og et ord som refererer til vann som renner.

Vann kan gjerne brukes som metafor for musikken på dette albumet. Vi hører både buldrende vossefall, viltre småbekker og partier vi kan assosiere til en stor flod som renner svært stille.

Henriksen baserer seg på komposisjoner og lydskisser han selv laget da han var langt yngre.

Sammen med Helge Sten (Deathprod) og tangentmann Ståle Storløkken (begge fra Supersilent, der Henriksen er et sentralt medlem) har han videreutviklet dette til et helstøpt album det er vanskelig å sette merkelapp på. Albumet kan i partier minne om Supersilent, men er ellers mykere enn det meste de har gjort. Improvisasjonen kommer fra jazzen, mye av det elektroakustiske lydbildet kommer fra samtidsmusikken, og den musikalske holdningen som gjennomsyrer det meste har slektskap med eksperimentell rock.

Den som tar seg tid til å fordøye «Strjon», får en lytteopplevelse av de sjeldne.

 

HØYDEPUNKTER: «Black Mountain» og «Alpine Pyramid»

På forsiden nå