Starten av Jake Buggs karriere i hjemlandet England er som en guttedrøm. Han spilte på festivalen Glastonbury som 17-åring. 18 år gammel gikk hans selvtitulerte debutplate til topps på albumlistene. I sitt siste år som tenåring er Bugg i dag en komplett popstjerne med Brit Awards- og Mercury-nominasjoner på merittlista.
Til tross for den profetlignende mottakelsen i hjemlandet, har det lenge vært klart at det musikalsk sett ikke er på de britiske øyer Jake Bugg ønsker å være. Tekstene, melodiene og framførelsen lente kraftig vestover allerede på førsteplata. Nottingham-erens nasale, nesten vibratofrie vokal mante fram en ung Bob Dylan, mens Johnny Cash og Chuck Berry var lette å høre i både komp og produksjon. På andreplata tar Bugg spranget til Amerika også fysisk. Ferden har gått til Rick Rubins studio Shangri La i Los Angeles med produsentlegenden sjøl bak spakene.
Rubin er kjent for en minimalistisk tilnærming til produsentrollen. Han klarer også å strippe vekk noen av de åpenbart innstuderte faktene som Bugg har lært av sine helter. Rubin kler Bugg opp i en renere rockelyd, et format som krever enda mer av låtmaterialet. Også der leverer Bugg og hans medkomponister på høyde med debuten. Rekker av fengende el-gitardrevne låter kommer på en snor, ispedd noen mer melankolske utforskninger av den akustiske gitarens mollakkorder. Det er på de siste Bugg får mest ut av sin ellers begrensede stemmeprakt.
Produksjonen og mangelen på nyhetsverdi gjør imidlertid at andreplata ikke helt lever opp til debuten. 19 år gamle Jake Bugg kunne med fordel ventet noen år med å dra til USA. Han har ennå ikke funnet sin egen stil – den er det minst like stor sjanse for å finne i hans egen hjemby Nottingham, som hos en stjerneprodusent i Los Angeles...
Høydepunkt: «All Your Reasons»
Anmeldt av MORTEN S. SMEDSRUD
