Edvard Mozart

CD: Mozarts sonater bearbeidet av Grieg for to klaver.

Saken oppdateres.

En skikkelig musikalsk kuriositet som disse to damer gestalter med både glimt og musikalsk glede.

Edvard Grieg hadde mange rare ideer. En av de mer kuriøse var å ta fire av de mer sentrale sonatene til Mozart og legge til en egen stemme for et andre klaver. For resultatet ble en salig blanding, som verken blir Grieg eller Mozart, men også begge deler. Men frimodigheten til Grieg stanset ikke der. Han arbeidet til og med hardt for å få utgitt disse bearbeidingene på forlag. Ikke rart at forleggerne knapt trodde sine egne øyne og ører og kom med høflige, men kontante tilbakemeldinger om at dette slett ikke var noen god idé. Men nå, godt og vel hundre år etter glir dette prosjektet friksjonsløst inn i en postmoderne tid, der nettopp uventede stilblandinger står frem som et ideal.

 

Men dette kan likevel bli utfordrende nok. Den kanskje aller mest kjente sonaten til Mozart, nemlig Sonate i C-dur, K 545, som nærmest sitter i ryggmargen på de fleste av oss, blir plutselig til noe helt annet. Men det er bare inne imellom, og derfor fremstår det hele som ganske skjevt, der hele stilidealet forrykkes og man kastes frem og tilbake mellom 1780-årene og 1877. Og på de hundre årene skjedde det så mye at selv i dag er fysiske reaksjoner på denne vekslingen slett ikke unaturlig. Men Nilssen og Görtz spiller ufortrødent videre på alle satsene i sonate i F-dur K533/494, sonate i G-dur K283 og sonate i c-moll K475/457, som om det var det naturligste av alt. Men det er her både glimtet gleden ligger som en undertekst i hver tone. Og den underteksten mestrer de som bare det.


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå