Lykkekast for siste viking

Høydepunktet er et forlis, men forestillingen er på rett kjøl.

  Foto: JanO

Saken oppdateres.

Museet Kystens Arv, Stadsbygd:



DEN SISTE VIKING



av Johan Bojer,



dramatisert av Eli Sørensen



Regi: Nils Gaup



Musikk: Hilmar Örn Hilmarsson/



Ola Kai Ledang



Med: Ståle Bjørnhaug, Paul Ottar Haga, Evy Kasseth Røsten, Morten M.



Faldaas, Tore B. Granås og lokale aktører





Johan Bojers miljøskildring i «Den Siste Viking» bygger på menneskenes kamp for føda i en barsk og ugjestmild natur. Slik byr romanen både på stormfull action og intense oppgjør i personenes indre, noe den nye regissøren Nils Gaup selvsagt utnytter med sin sikre sans for sceniske og filmatiske effekter. I hans grep gjenoppstår forestillingen på den perfekte arenaen ved elveosen i Stadsbygd som et dramatisk lykkekast etter tre års pause.





Hver vinter blir fiskerne i «Den Siste Viking» rastløse. Med forventning gjør de seg klar med båter og utrustning og legger i vei på en hundre mils strabasiøs seilas og rotur nordover langs kysten – mot det forlokkende eventyret i Lofoten.



Denne dragningen skyver betenkelighetene til side – tanken på at ektefelle og barn må etterlates med alle sine bekymringer, at ferden er spinkelt finansiert og at så mye kan slå feil. Det eneste sikre er at de må gjennom måneders umenneskelig slit i frost og angst. Likevel drar de.



Slik blir avskjeden mellom Krestaver Myran (Paul-Ottar Haga) og kona Marja (Evy Kasseth Røsten) så inderlig gripende.



–Det blir så sørgelig for meg når du er borte, og du tek guttene med – ein etter ein, sier hun. Og han slår blikket ned:



–Vi får sett vår lit te Vårherre, Marja. Marja undres på hva som driver dem og synger i ett av forestillingens vakreste innslag:



–Det e som om draugen lokke.





Havet er kystbefolkningens næringsgrunnlag og truende nabo. Det virket forlokkende på vikingene i sin tid, og det lokker fiskerne til utferd. Krestaver har kjøpt en båt med dårlig rykte, og usikkerheten følger han og mannskapet sammen med drømmen om det store kastet. Alt dette oppleves så sterkt og ekte i forestillingen. Grunntrekkene er der fra Eli Sørensens første oppsetning (2001), og regissør Gaup har samarbeidet med henne om denne (den femte) versjonen.



Gjennom Hilmar Örn Hilmarssons nye musikk kombinert med Ola Kai Ledangs folkemusikkinspirerte innslag (multimusikerne Ronny Kjøsen/ Øyvind Smidt) får forestillingen en særegen grunntone – svingende fra svingom på kai til sørgestund over en dødssyk fisker. De profesjonelle skuespillerne gir rollene skarpe konturer, de mange amatørene i alle aldre bidrar med imponerende sikkerhet, slik hver og en blir viktig for helheten, som lettlivede Kaneles (Tore B. Granås) og ulykkesfuglen Elezus (Morten M. Faldaas). Skårungen Lars Myran (Per Myran) og Gurine Åsan (Tove Iren Haugerø) kan nevnes som eksempel.





En krumtapp i spillet er naturligvis Jakob Pinade med litjfoten, denne gangen tatt på det største alvor av Ståle Bjørnhaug, en suveren skikkelse i friluftsteater, som også plasserer noen av de saftigste replikkene til stor munterhet. Den fargerike originalen er den dristigste og dyktigste i mange situasjoner, og på én måte lykkes han bedre enn de andre – men betyr det lykke? «Jakob halta omkring og var så rik og mektig at han ikke visste si arme råd». For hva betyr velstand, hvis man ikke har noen å dele den med?



Bojer skildrer sine personer med stor innsikt og beundring. Det har vært snakket om filmmulighetene i dette rike stoffet, og onsdagskveldens generalprøve viste at Gaups utespill-versjon styrker en slik tanke. Både det heidundrende Trollfjord-slaget og det høydramatiske forliset har actionkvaliteter, hvor både scenografi og lyssetting bidrar til forrykende scener sammen med aktørenes fryktløse innsats. Slik skapes kontraster til de mer stillferdige opptrinn – aller best i kistematstimen i rorbua. Fiskerne åpner sine reisekister og forsyner seg av maten ektefellene har sendt med. Det blir nesten andektig stille: «Det var som å reise avstad på besøk til sine egne der hjemme».



 
        
            (Foto: JanO)

  Foto: JanO

På forsiden nå