Glitterbæsj og utskjelling

Det ble ingen vaginabærkasting fra Ann Liv Young, men derimot hanskekledte hender, glitterbæsj og fingre opp i rumpa.

Saken oppdateres.

«Cinderella” med Ann Liv Young på Bastard internasjonale scenekunstfestival, Teaterhuset Avant Garden 21. september

Konsept: Ann Liv Young

Utøvere: Ann Liv Young og Michael Guerrero

Co-produsent: Brut Wien, Ann Liv Young, Triple Canopy



Liv Young får deg til å snakke om ting du egentlig ikke vil snakke om. Som hvor ofte du har sex, om noen nær deg har dødd nylig eller om du bruker dildo. Dette skaper både latter, pinlig fnising og taus avvisning.

Tirsdag kom en av USAs badgirls innenfor performance til Trondheim. Kun to uker har gått siden hun fikk slakt i The New York Times for å gjøre fra seg og synge falsk. I Bastard-programmet ble det reklamert med sex, urinering og rulling i aske fra død hund. Slike ting kiler publikums tabloide muskel, og skapte spenning og buzz i forkant.

Like fullt, det mest ubehagelige i stykket Cinerella var verken nakenhet eller bæsjestunt, men karakteren Sherrys innpåslitne stil.

Young veksler mellom flere tilsynelatende adskilte elementer: den blidskumle sørstatskvinnen Sherry, en trist og desillusjonert Askepott og ropesynging av powerballader på svært høyt lydnivå.

Om man skal stryke Ann Liv Youngs prosjekt med hårene blir det noe slikt: Askepott er vår kulturs ultimate hvite drømmekvinne, en ensom husmor som i løpet av natten får alle sine ønsker oppfylt og blir prinsesse. Gjennom forløpet skal denne figuren vrenges inn-ut, for å frigis og bli noe nytt. Hos Young vises dette på en old school og freudiansk måte: Mot slutten av forestillingen gjør hun fra seg i en bøtte bakerst på scenen og får ekskrementer dyttet opp, tilbake i rektum. På et hjerte av konfettiglitter, omgitt av kjøkkenkniver, med sprikende ben. Velvillig og symbolsk tolket vil Young vise oss hva slags dritt vi omgir oss med, av forestillinger og produkter. “You made this shit”, sier hun på et tidspunkt.

Mange adjektiv kan settes på Youngs perfromance: vulgær, energisk, sjikanerende, illeluktende, ærlig og tilstede. Hun sjokkerer de som lar seg sjokkere, boltrer seg i trusler og uinnfridde forventninger og lar dialogen spille seg ut, med ærligfølt aggresjon rettet mot både enge makkere, teaterets tekniske stab og publikum.

Flere gikk etter én time. Noen fikk også for hard medfart, med gjentatt fokus og utspørring, outing av seksuell legning og karakterisering av klesstil. Etter to og en halv time var Young selv lei og avrundet med en auksjon av ting fra scenen. Og publikum bød, på plastboks med “poo-poo”, skjerf og kjole, som gikk for vekselvis 8, 70 og 100 dollars.

Youngs verk var ikke dritt – til det er det for relasjonelt og unikt. Men kanksje litt for rampete og tilfeldig sammensatt, tidvis over streken i forhold til publikum - og til slutt ganske illeluktende.

 
        
            (Foto: VEGARD EGGEN)

  Foto: VEGARD EGGEN

 
 
 
        
            (Foto: VEGARD EGGEN)

  Foto: VEGARD EGGEN

 
        
            (Foto: VEGARD EGGEN)

  Foto: VEGARD EGGEN

 
        
            (Foto: VEGARD EGGEN)

  Foto: VEGARD EGGEN

 
 
 
 
På forsiden nå