Samtaler mellom innsatte

Intense møter på en psykiatrisk institusjon. Stemningsmettet Nattforestilling på årets Uka.

Saken oppdateres.

Teater
«SER DEG BLEKNE»
Nattforestillingen UKA-11
Knaus, Studentersamfundet, 9. oktober
Regi: Hedda S. Rui
Kostyme: Laila Nygreen
Komponist: Christian A. Eriksen
Med: Siriann Petronella Berdal, Andreas Oddnes Dahle, Kjell-Roger Lange, Sunneva Minken, Mina Rype Stokke





Nattforestillingen har siden første oppsetning under Uka -95 holdt seg på menneskets skyggeside. Denne gangen flyttes tradisjonen fra det trange biblioteket på Samfundet til Knaus. Med turen opp en etasje heves også ambisjonsnivået, fra lek med krim, gangster og pornopastisj til nyskrevet drama fra innsiden av dårehuset.



Årets «Ser deg blekne» prøver ærlig og alvorlig å skildre hvordan fem unge mennesker møtes og konfronterer hverandre på en psykiatrisk institusjon et sted i Norge. Og de lykkes. Det interessante er hvordan de fem både sympatiserer med hverandre, skaper allianser på tvers, men også dytter hverandre over kanten.



Scenebildet er enkelt og svart – et vindu bestående av tre videoskjermer viser en skiftende institusjonell utsikt over norsk fjord og fjell i gråvær. Det mest visuelle på scenen er kostymene. De fem er kledd i like klær i naturfarger. Jakkene er tvangstrøye-inspirerte, buksene og underskjorten enkle. De ligner fanger, eller pasienter, og er også fanget i den institusjonelle rammen. Musikken veves inn og ut av handlingen. Enkle cello, piano og klokketoner skaper stemningsmettede scener.



En av dem er ny på institusjonen og snart kommer de forsjellige historiene og diagnosene snikende. Den suicidale fra et religiøst hjem. Den ensomme rikmannsdatteren. Den maniske med et barn å vende tilbake til. Legen det har klikket for. Han som tror han er profet.



Det interessante ligger i møtene dem i mellom, og i dynamikken mellom nysgjerrighet, sympati, fellesskap, redsel og avvisning. Utenfor-verdenens holdninger til de gale og galskapen blir dermed med inn på innsiden. Best er denne forestillingen nettopp i disse skiftene. Spillet fra de fem er troverdig, ærlig og nedpå. Svakest er kanskje fremstillingen av den enkeltes lidelse. Her er det mange fallgruver å havne i, med hvitpudrede ansikter og rykkvise anfall av galskap.



Like fullt er dette en fin ansats til å si noe opprikig om hvordan det er å leve, og blekne, med egen og andres galskap.





Anmeldt av FRIDA HOLSTEN GULLESTAD













 
På forsiden nå