Mye nytt fra vestfronten

SPILL: 1. verdenskrig har aldri blitt framstilt så skremmende realistisk som i «Battlefield 1».

Saken oppdateres.

BATTLEFIELD 1

PC / Xbox One / PS4

Aldersgrense: 18 år

«Battlefield 1» er ikke bare årets beste spill så langt, det er også det modigste og ganske sikkert det viktigste.

Det har blitt laget utallige spill om 2. verdenskrig. Det har blitt laget enda flere om fiktive framtidige væpnede konflikter. Bare spill knyttet til «Star Wars» har alene over 50 spilltitler . Og da har vi ikke engang nevnt «Call of Duty», «Halo» eller «Titanfall». Og om vi skal snakke om 2. verdenskrig så nevner wikipedia i overkant av 300 titler. Men når det gjelder 1. verdenskrig - en krig som britene ikke uten grunn kaller The Great War - så finnes det nesten ingen. Og de få som eksisterer er uten unntak av laber kvalitet. Helt fram til nå.

Les også: Når kraften vakler

Les også: Politikere og kongelige minnes slaget ved Somme

For det har hersket en forestilling i spillbransjen om at 1. verdenskrig hovedsakelig var en skyttergravskrig uten de «store» historiene som har gitt inspirasjon til filmer og bøker som «Ørneredet», «Schindler's liste», «Broen over Kwai», «Redd menig Ryan» og hundrevis av andre. Men dette er en feilaktig forestilling. 1. verdenskrig var så mye, mye mer enn bare skyttergravsmasakrene på vestfronten. Krigen  v a r  en verdensomspennende konflikt som strakte seg fra Europa i nord til midtøsten og Nord-Afrika i sør. Men krigen utspant seg også både i Kina, i stillehavet og langt inn i Balkan. 1. verdenskrig gjorde store forandringer på verdenskartet. Den førte til etableringen av mange nye land i Øst-Europa og Sentral-Europa, i tillegg førte den til slutten for både det russiske keiserdømmet, det Osmanske riket og kongeriket Østerrike-Ungarn.

1. verdenskrig var en av historiens mest omfattende konflikter og mer enn ti millioner soldater ble drept i tillegg til syv millioner sivile.

En skal ikke rote lenge i historien for å forstå at  1. verdenskrig var så mye mer enn bare stillingskrigen på vestfronten. Og det er nettopp dette svenske Dice har tatt utgangspunkt i for «Battlefield 1». Et spill som jeg gjerne argumenterer for gjør mer enn bare «underholdning» i denne sammenhengen. For første gang i mine 16 år som spillanmelder for Adresseavisen opplever jeg krigens gru gjennom et medium som tidligere kun har brukt krig som ren underholdning. Nå er det ikke slik å forstå at «Battlefield 1» er en forsøksvis realistisk framstilling av 1. verdenskrig. Dette er tross alt et underholdningsprodukt fra verdens største underholdningsindustri. Men det er noe med «Battlefield 1» som får meg til å grøsse når jeg ser den skitten-grønne senepsgassen smyge seg fram gjennom sønderbombete franske ruiner. «Battlefield 1» er det første skytespillet som klarer å gi en svak avskygging av hvordan det har måttet føles å være i frontlinjene under denne historiske konflikten som varte fra 1914 til 1918.

Les også: Da århundret døde

Les også: 100 år siden attentatet i Sarajevo

Som vanlig ( dette er tross alt langt fra det første spillet i «Battlefield» -serien fra Dice) er spillet delt i to deler. En enspillerdel og en flerspillerdel. Dice har i mange år måtte tåle sterk kritikk for sine ofte mangefulle evner til å fortelle en engasjerende historie i enspillerdelen. Ikke denne gangen. Går du solo inn i «Battlefield 1» får du en håndfull korte, men eksplosive historier fortalt fra ulike karakterer fra ulike parter i konflikten. En helt strålende innledning til det som «Battlefield» -serien alltid har fokusert på - nemlig flerspillerdelen.

Her kan du velge mellom en rekke måter å spille på. Klassikere som Conquest og Rush er selvsagt her, men gullegget heter Operations, et enormt krigsscenario som spilles på flere kart etter hverandre. Det er her du virkelig får en følelse av at «Battlefield 1» ikke bare er det største spillet i sitt slag, men også det mest ambisiøse. Kartene som Dice har laget er enorme geografiske områder som nøye laget etter bilder og kart fra årene da 1. verdenskrig fant sted. Du får oppleve Argonneskogen i Frankrike, Al-Faw-halvøya i Irak, Sinai-ørkenen i Egypt, Monte Grappa i Italia og en rekke andre steder hvor kampene raste. Går du inn i en runde med «Operations» så bør du være klar over at dette ikke bare er nok en «runde» som er over i løpet av ti minutter. Selv har jeg opplevd i løpet av helgen «Operations» -kamper som har bølget fram og tilbake i langt over en time.

Les også: De kalte det en eksotisk reise

Les også: På gyngende grunn

Men det er ikke bare geografien som er historisk korrekt i «Battlefield 1». Hvert eneste våpen, hver eneste kjøretøy og hver eneste lille detalj på de mange uniformene er gjengitt så nøyaktig som mulig. Og jeg vedder på at første gang du får en Mondragón M1908 i hendene så vil du mistenke at det er noe feil med spillet. For våpnene i 1. verdenskrig var både tungvinte, unøyaktige og upålitelige i forhold til hva vi har blitt vant til gjennom spill som «Call of Duty» og andre titler i «Battlefield» -serien. Men dette altså for å oppnå en opplevelse så autentisk som mulig. Nå kreves det ikke stor mer enn en halv times tilvenning til disse arkaiske riflene og pistolene, men som sagt, dette for å prøve å lage en spillopplevelse så tett mot virkeligheten som mulig.

Jeg er imponert over «Battlefield 1». Svært imponert. Ikke siden «Bioshock» fra 2007 og «Demon's Souls» fra 2009 har et spill overrasket meg så mye som dette. Forrige gang Dice slo på stortromma var i 2013 med «Battlefield 4». Et spill som var et eneste stort kaos av tekniske bugs og designmessig rot. Det hører med til historien at også dette ble forbedret til det nesten ugjennkjennelige i løpet av de siste tre årene, men hva «Battlefield 1» gjelder så snakker vi full klaff fra dag èn her. Om du har vært i tenkeboksen om du skal bruke pengene på dette eller «Call of Duty» i år så er i alle fall min anbefaling klar: «Battlefield 1» er årets beste spill så langt - uten sammenligning. Og jeg tviler sterkt på at hverken «Infinite Warfare» eller «Titanfall 2» klarer å rokke ved min overbevisning.

NB! Om du lurer på hva tittelen på denne anmeldelsen betyr så er det en omskrivning av boktittelen «Intet nytt fra vestfronten» av Erich Maria Remarque. En av de beste og viktigste romanene fra 1. verdenskrig. Remarque ble 18 år gammel utskrevet som soldat og ble i 1917 sendt til tjeneste for den tyske hæren på Vestfronten hvor han ble såret en rekke ganger.


 
På forsiden nå