Tom Clancy's Ghost Recon: Wildlands

Windows, PS4, Xbox One

Kall det skjebnens ironi eller kall det tilfeldigheter, men undertegnede har spilt og anmeldt samtlige 14 spill i UbiSofts «Ghost Recon» serie siden «Tom Clancy's Ghost Recon» så dagens lys i 2001. Ikke alle har vært minneverdige opplevelser. Høydepunktet i serien for min del var «Advanced Warfighter» fra 2006. Siden den gang så har spillene bare sporadisk klart å frembringe noe som har minnet om begeistring fra min side. Og da «Future Soldier» såvidt klarte å framkalle en skuldertrekning fra min side var jeg klar for å erklære serien for død og begravet.

Men mirakler skjer fortsatt og selv om mine forventninger var mikroskopiske til årets «åpen sandkasse» -tilnærming til serien, så tilstår jeg villig at mine fordommer har blitt gjort til skamme. «Ghost Recon: Wildlands» er nemlig et strålende spill og kanskje UbiSofts beste implementering av den nå så velkjente «sandkasse» -løsningen vi har sett gjennom utallige eksempler både hos «Assassin's Creed», «Watch_dogs» og «Far Cry».

Settingen i «Ghost Recon: Wildlands» er intet mindre enn Bolivia. Ikke en liten del av Bolivia, men hele dette vidstrakte sør-amerikanske landet. Å påstå at det geografiske området du har til rådighet i dette spillet er stort blir en underdrivelse av dimensjoner. Det er enormt, og uten tvil det største som noensinne har blitt presentert i et videospill så langt ( og ja, vi har tatt med både GTA: San Andreas og Zelda: Breath of the Wild i vår sammenligning).

Men en enorm virtuell sandkasse betyr lite om det ikke er noe å gjøre der. Heldigvis har utviklerne sørget for at denne digitale versjonen av Bolivia er like variert som landet er i virkeligheten. Her finner du alt fra tett jungel til moderne storbyer. Også hva innfallsvinkelen til gameplay angår så har UbiSoft rotert på tegnebrettet. Der de foregående spillene ofte bød på overkompliserte menyer og valgmuligheter så spiller «Wildlands» som en lettere tlgjengelig versjon av «Metal Gear Solid V: The Phantom Pain».

Du tar kontrollen over en liten gruppe spesialsoldater på jakt etter mexicanske narkotikakartell som har etablert seg i landet. Derfra og ut kan du velge mellom hundrevis av sideoppdrag eller å følge den røde linjen som leder deg til El Sueño, manne du jakter på.

Du kan velge om du vil spille «Wildlands» alene ( med KI-styrte lagkamerater) eller co-cop sammen med en (eller flere) andre spillere. Undertegnede har testet ut begge muligheter, og selv om UbiSoft legger vekt på at dette er et spill som skinner sterkest sammen med andre, så ble jeg likevel hyggelig overrasket over hvor godt det fungere som en singleplayer-opplevelse.

«Wildlands» har ingen tradisjonell multiplayer, men det trenger heller ikke spillet.  «Rainbow Six: Siege» er en god nok erstatning for de mer konkurransesultne spillerne. «Wildlands» er designet fra grunnen opp for å høste fordel av den enorme åpne verdenen.

«Ghost Recon: Wildlands» er en av årets hyggeligste overraskelser og et av Ubisofts beste spill på svært lenge.