Vinterens skumleste eventyr

Alma er tilbake. Og denne gangen er hun skikkelig forbanna.

Saken oppdateres.



På tampen av 2005 klarte spill-utviklerne i Monolith Studios å skremme meg fra både sans, samling og nattesøvn. Det var forøvrig også på den tiden jeg hadde en periode der jeg så japanske skrekkfilmer ved hver anledning. Du vet, slike skvette-skumle saker der små jenter med hvite ansikt og store øyne kikker stille på deg fra både skap og skuffer. Vel, Monolith har også pugget sin dose japanske skrekkfilmer, for F.E.A.R. var skummel. Faktisk en av de meste skumle spill som noensinne er laget. Men i tillegg til så var det også forferdelig bra. Et skytespill i A-klassen med innlagte skvettepauser. Jeg var helt solgt.

Nå er oppfølgeren her og «F.E.A.R. 2: Project Origin» er om mulig enda skumlere. Handlingen er lagt paralelt med det første spillet og det er fortsatt den lille rødkledde piken Alma som driver og terroriserer deg med skrekk.

«F.E.A.R.2» har ikke den samme sjokk-effekten som orginalen. Dette mye på grunn av av du i utgangspunktet vet hva du går til når du skyver igjen skuffa på Xbox`en. Men dette er likevel skrekk-action av ypperste klasse. Likte du «F.E.A.R.» vil du også like «F.E.A.R. 2». Så enkelt er det. Det som holder spillet tilbake fra en sekser på terningen er at multiplayer-delen føles lite tilfredsstillende denne gangen. Men som en singleplayer-opplevelse er «F.E.A.R. 2: Project Origin» optimalt for FPS -og horror-fans.

 

OPPTUR: Noen mennesker liker å skvette. Dette spillet er laget for dem.

NEDTUR: Du kan skvette på deg hjerteinfarkt.

 
 
På forsiden nå