Kjærlighet for detaljene

Simmene vil bety mye mer for deg.

Saken oppdateres.

Jeg tror knapt det finnes måter å spille The Sims 1 og 2 på som jeg ikke har prøvd. Derfor kastet meg ut i treeren med et smil om munnen. Og jeg ble ikke skuffet over hva Maxis har å by på i år.



The Sims 3 er et spill som har åpnet omtrent samtlige dører for de kreative og designorienterte spillerne. Det finnes utallige variasjonsmuligheter av utseendet på simmer og tingene deres. Spillet retter også et skarpere fokus mot småfolket, slik at spillerne har mulighet til å bli kjent med dem på nye og givende måter. Den mest synlige forskjellen fra forløperne er at en kan zoome ut og inn fra husholdning til bykart, uten problemer. Den kjedelige lastingens tid er forbi. Nå er det simmenes tid som er kommet.



Skjelettet til simmene er de samme, men så å si alt kan endres på, og i mye større grad enn før. Mest drastisk er at simmene kan bli mye tykkere, mer muskuløse, og ha nye hudfarger som grønn og rød. De kan stå på høye hæler, og gå med flust av tilbehør som klokker, sokker og strømpebukser. Toneleiet på stemmen kan også forandres, noe som i seg selv symboliserer det forsterkede fokuset på simmenes individualitet.



For simmene har så mye mer personlighet nå. Som før har simmene livsmål som kan oppfylles, men i tillegg utdypes personligheten deres betraktelig med en rekke nye karakteriserende trekk. Å kombinere forskellige trekk får en til å føle seg som en ekte dramatiker. Maxis har gjort sitt beste for at spilleren skal velge seg ut hovedpersoner, som så skal få spille ut en historie.



Underveis kan en rekke å bli litt for glad i hovedpersonene sine. Ulempen er at en mister noe av de gamle spillenes ovenfra og ned-perspektiv. En får liksom ikke lyst til å la dem ende sine dager i en komfyrbrann. Det er vanskelig å forklare for en som ikke har prøvd det, at det kan ha sine fordeler å kunne eksperimentere med simmenes liv og død som det passer en.



Fordelen ved å bli glad i hovedpersonene, er at det oppleves som mye mer meningsfylt å spille dem. Der samtaler med andre simmer før var kjedelige, kan de nå være lærerike. Man lærer å kjenne bestemte trekk ved folk man møter. Simmene har rett og slett blitt rundere karakterer, et valg Maxis må berømmes for. Dette gir The Sims 3 en ny dimensjon.



Samtidig er den store styrken til spillserien beholdt, og utvidet. Mulighetene for detaljstyring av ansikter, klær og ting har nådd nye høyder. Tre nivåer gir en muligheten til å designe ting enkelt, avansert, eller superavansert. Slik tilfredsstiller utgiverne både spillerne som vil gå grundigst til verks, og de som vil bruke kort tid på få avgjørelser.



Velges et klesplagg, kan en ikke bare endre forhåndsbestemt farge og type stoff, men også mønster fra samtlige tilgjengelige mønster i hele spillet. En føler seg som bare et lite steg unna programmeringskoden, og det er faktisk mulig å skrive inn farger i heksadesimaler.



Til manges store glede kan en også redesigne møbler og vegger på samme vis. Kjøkkenbenk i tøystoff, sier du? Klart det! Nå kan møbler plasseres vertikalt i rommet, og plassutnyttelsen er bedre slik at møbler justeres bedre i forhold til hverandre. En lampe kan plasseres nesten hvor som helst på et bord, isteden for bare på midten. Dette gir interiøret et mye mer realistisk inntrykk, og mye flere muligheter til indiviuelle løsninger. En stor fordel er forøvrig at simmene har mer AI og manøvrerer seg bedre hvis det står møbler eller simmer i veien.



Når simmene er påkledt og møblene stilt opp, er det klart for å flytte inn i simmenes by. Å zoome inn og ut mellom nært perspektiv og gudeperspektiv gir en helt spesiell frihetsfølelse i forhold til de gamle spillene. Det er så mye enklere og mer innbydende å la simmene møte andre simmer, man kan vandre rundt og ha tilfeldige møter uten at simmen blir utslitt som i gamle dager. Men det er ikke så hendelsesfylt som man skulle tro å dra på bytur, så med tiden vil dette kanskje miste nyhetsinteressen.



Vi spillerne er ikke lenger allmektige guder. En følge av fokuset på hovedpersoner, er nemlig at tiden går ellers i byen mens den øvrige befolkningen gjør akkurat som den vil. Går en ut av familien Andersens liv for å spille med familien Sander, lever Andersens sitt eget liv og kjøper, selger og gjør som de vil i mellomtiden. Dette vil være bittert for mange kontrollfreaks. Men fri vilje er bare noe man må leve med. Til forskjell er aldring i spillet noe som faktisk kan skrus av, så en kan unngå at Andersen-familien er gamlehjemsmodne neste gang en vil spille dem.



Bakgrunnsmusikk som tidvis virker inspirert av soundtracket til Amélie, bidrar til en rolig og bedagelig spillopplevelse. Grafisk er det også mye fine detaljer, selv om dette ikke er noe av det fineste spillverdenen har å by på. The Sims 3 skal nemlig være mulig å spille på litt eldre maskiner, en solidarisk gest til de som må nedprioritere tipp-topp pc.



Før du også tar sats på stupebrettet og dykker ned i The Sims 3, anbefaler jeg deg å likevel å vente til vannet har klarnet litt. Spillet er sluppet med så mange bugs at utgiverne er nødt til å lage en oppgradering før fansen gjør opprør. Men jeg har ikke anmeldt bugs, og har sett bort i fra dem her.



Mer individualiserte simmer var etter min mening den rette veien å gå, og vil gjøre sitt for å holde på spillernes oppmerksomhet en god stund. Sannsynligheten er også stor for at det vil strømme på med utvidelsespakker skulle en likevel begynne å kjede seg på sikt.



Et lite parentes mot slutten til dere som tror at det bare er småjentene som spiller The Sims: Husk for det første at de som forelsket seg i The Sims 1 har rukket å bli nesten 10 år eldre nå. The Sims 3 er spillet for alle som kan tenke seg å leke hverdagsgud.



Opptur: Design av simmer, møbler og hus gjøres som med forstørrelsesglass

Nedtur: Å dra på bytur er ikke så gøy som man kunne håpe

















 
 
På forsiden nå