Et storslått feilskjær

Alt er i utgangspunktet feil med 3D-utgaven av multiplayer-delen av «Resident Evil». Men hvorfor er den da så fryktelig morsom å spille?

Saken oppdateres.

Uoversiktlige menyer, mangefull informasjon, rotete grensesnitt og en høyst ustabil nettkode. Likevel er Capcoms svar på «Left 4 Dead» fryktelig, fryktelig underholdende på Nintendos nye håndholdte.

Sett fra et teknologisk og forbrukermessig perspektiv så burde Capcom ha holdt igjen dette spillet til de hadde fått tid til å utvikle en menyskjerm som det var mulig å få noe som helst informativt ut av. Det har de ikke gjort. «Resident Evil 3DS: Mercenaries» er et realt togvrak av et spill, et produkt som jeg ikke kan fatte at Nintendo har sluppet gjennom sitt vanligvis så trange nåløye. Men så var det dette med spillbarhet da. I «Resident Evil 3DS: Mercenaries» gjelder det ikke å spille gjennom en historie ( noe slikt finnes strengt tatt ikke her). I stedet handler det om å overleve stadig større herskarer med zombier og annet utøy som gjerne vil lage lapskaus av deg.

Grafikken i selve spillet er strålende. Dybdefølelsen er nesten like god som i «The Legend of Zelda: Ocarina of Time 3DS» og både kontrollene og skjermoppdateringene tyder på at her har Capcom virkelig jobbet hardt.

Vi har ikke fått testet spillet lokalt, men over Wi-Fi opplevde vi stadig avbrudd i forbindelsen og en generelt sett svært ustabil kode for co-op. Synd, for dette er et spill som er ment å spilles sammen med andre. Når det er sagt så er soloplay i «Resident Evil 3DS: Mercenaries» langt bedre enn i «Call of Duty: Zombies» eller «Left 4 Dead» - de to andre spillene det er mest naturlig å sammenligne dette med.

 
På forsiden nå