Alle gode ting er fire

SPILL: «Halo 4» er en av de dyreste spillproduksjonene noensinne. Er resultatet verdt pengene? Svaret er et rungende ja!

Saken oppdateres.

Xbox er synonymt med «Halo» og «Halo» er synonymt med Xbox. For om ikke spillet «Halo: Combat Evolved» fra 2001 hadde blitt den kjempesuksessen det viste seg å bli så hadde vi kanskje ikke hatt noen Xbox 360 i dag. I etterpåklokskapens lys er det lett å se hva utviklerne i Bungie gjorde riktig. De tok alle elementene som fungerte for skytespill på PC, finjusterte disse til å fungere opptimalt på konsoll og bygget en spennende science fiction -historie etter «Star Wars» -oppskriften rundt alt dette. Spoler vi 12 år fram i tide så finner vi en spillserie som drar inn mer penger enn George Lucas klarer med nevnte «Star Wars». «Halo» er enorm i underholdningsindustrien og ingen «Halo» -spill er større enn «Halo 4».

 «Men er det bra da?» er det naturlige spørsmålet å stille nå som skaperne av serien har forlatt franchisen de var med på skape. Ja, det er bra. Faktisk langt bedre enn hva vi hadde grunn til å håpe på. For selve historiefortellingen var aldri skaperne i Bungie sin sterkeste side. Singleplayer-delen av spillet er det beste i serien side debuten. Alt du forbinder med «Halo» er på plass her - og grafikken er den beste sett på denne generasjonens spillkonsoller så langt.

Men som alle «Halo» -fans vet så er historiedelen bare en liten del av hele pakka. Multiplayer spiller en enda større rolle her enn tidligere og Halo-purister vil kanskje bli skuffet over at såpass mange elementer vi kjenner fra «Call of Duty» -serien nå har funnet veien til Master Chiefs verden. Frykt ikke, de fleste oppgraderinger  er rent kosmetiske. Dette er fortsatt «Halo» slik vi kjenner det. Den mest merkbare forskjellen ligger i tempoet, for multiplayer-kampene i «Halo 4» er raskere og mer hektiske enn tidligere. Å gå tilbake til «Halo 3» etter å ha tilbragt noen timer med «Halo 4» oppleves som om spillverdenen beveger seg med sneglefart. 

En rekke nye våpen og utrustninger har også funnet veien inn til «Halo 4». DRM-rifla er fortsatt med og er fortsatt det beste valget hva presisjon gjelder. Et par av de nye Forerunner-våpnene imponerer stort, spesielt lysrifla og bineærgeværet. Sistnevnte er nesten uhyggelig presist og er en fullgod erstatter om du synes den traurige sniper-rifla som nå har fulgt serien i mange år blir for stor og tung.

Når det gjelder spillmoduser i «Halo 4» så kan du velge mellom multiplayer, singleplayer, den nye «Spartan Ops» ( episodevis co-op eventyr), Forge og Theathre. Firefight er desverre tatt bort denne gangen, noe som må telle som det eneste ankepunktet vi faktisk har mot spillet. For Firefight var gøy!

Det aller mest imponerende med «Halo 4» er at det fungerer som et veloljet maskineri fra første stund. Her finner du ingen 1. dag-oppdateringer, glitcher, tekniske feil eller andre ting som så ofte er med på legge en demper på splitter nye utgivelser. I motsetning til det kråkereiret av en teknisk blemme som var «Medal of Honor: Warfighter» for et par uker siden så er «Halo 4» perfeksjon satt i system. Absolutt alt fungerer knirkefritt - hele tiden. Og endelig, for første gang i Halo-historie så slipper du å måtte vente på en ny match for å bli med. Her kan du ta del i kamper som allerede er startet, noe som gjør at du bruker minimalt med tid i matchmaking-lobbyen.

«Halo 4» føles nesten som for mye av det gode. Som en syv-retters middag du har fått til spottpris. Men vi skal selvsagt ikke klage. 343 Industries viser seg som mer enn kapabel nok til å overta arven etter Bungie. Og vi gleder oss til fortsettelsen. Skal du bare kjøpe ett eneste spill denne vinteren til din Xbox 360 så velger du dette.

 
På forsiden nå