I fjor så skjøt Activision gullfuglen med spillet og leketøyene «Skylanders». En merkelig blanding av tradisjonelle action-figurer og videospill. Genistreken lå i at du kunne få disse to til å leke samman - både på en fysisk og en interaktiv ( digital) måte. For via en «portal» som du plugget til spillkonsollen din så kom plastfigurene til liv på skjermen. «Skylanders» ble født og ble en øyeblikkelig suksess for barn i aldersgruppen 9 - 14 år. Det som i utgangspunktet syntes å være en kynisk måte å tyne enda mer penger ut av foreldre ( du kunne nemlig kjøpe til ekstra figurer for en ganske så drøy pris), viste seg å være innpakningen til et spill som på god vei forsvarte prispolitikken. «Skylanders» var nemlig et veldig godt spill. For blandingen «Diablo» / «World of Warcraft» kombinert med fargerike action-figurer og en spennende historie fungerte til tusen.
Og selvfølgelig smir Activision når jernet er varmt. Årets utgave av «Skylanders» introduserer gigantene. Figurer som er tre ganger så store som de «vanlige» Skylanderne. Selve spillets gang er det samme som i fjor. Du utforsker verdener, kjemper mot fiender og går opp i erfaringspoeng. Disse kan igjen brukes til å kjøpe nye evner og våpen. På alle mulige måter så er «Skylanders: Giants» en lett-utgave av klassiske action-rollespill som «Diablo» og «Torchlight». Det hele er blodfattig og fargerikt nok til at foreldre slipper å bekymre seg om «spillvold». Dette har da heller ingen naturlig plass i «Skylanders» -universet. I likhet med spill som «Lego Harry Potter» og «Super Mario Galaxy» så er «Skylanders: Giants» uskyldig barn -og familieunderholdning som er glemt til neste år når det neste spillet i serien kommer. Det forhindrer likevel ikke at det finnes kvalitet i alle ledd her. Av og til så er underholdning for underholdningens egen skyld akkurat det barna trenger, og da kan du kjøpe langt verre ting enn «Skylanders: Giants».
