Profetens siste høysang

SPILL: «Crysis 3» er et visuelt mesterverk som mikser elementer fra de to forgjengerne med stort hell.

Vakkert: Crysis 3 viser sine grafiske muskler, og disse er unektelig imponerende - spesielt på en kraftig PC. 

Saken oppdateres.

«Crysis»-serien fra tyske Crytek har lenge vært forbundet med high-end PC-spilling. Originalen fra 2007 kom kun ut til PC, og pushet grensene for naturtro grafikk i spill. Selv trengte jeg ikke mer enn tre minutter med «Crysis 3» på min nylig oppgraderte gaming-PC for å kunne fastslå at Crytek fortsatt leverer. «Crysis 3» er det lekreste spillet jeg noen gang har spilt!

Nok en gang trer du inn i rollen som Lawrence «Prophet» Barnes. Det har gått tjue år siden romvesenene i forgjengeren forsøkte å innta New York. I mellomtiden har den evig onde «CELL-organisasjonen» fått verdensherredømme ved å kontrollere en ny utømmelig energiressurs, og Prophet har vært nedfryst av fienden. OK, plottet høres ut som en middels dårlig scifi-film, men historiefortellingen i «Crysis 3» er faktisk noe jeg vil applaudere. Stemmeskuespill og ansiktsanimasjoner er helt på øverste hylle. «Prophet» har gjennom spillseriens gang blitt oppgradert med både romvesen-DNA og vitenskapelige nyvinninger, så skepsisen mot hovedpersonen er tydelig blant dine allierte, samtidig som du er deres viktigste våpen i en tung motstandskamp. Historien har et overraskende stort hjerte med tanke på at hovedpersonen er mer maskin enn menneske.

Gameplayet sentreres fortsatt rundt nanodrakten du ikler deg. Som en koksgrå versjon av The Stig kan du bruke draktens egenskaper til å gjøre deg tilnærmet usynlig og snike deg gjennom den urbane jungelen, eller koble inn rustningmodusen som lar deg stoppe kuler. Drakten er alltid fasiten på hvordan du skal løse utfordringene spillet kaster på deg. Det er aldri én enkelt løsning som er rett, og spillet utfordrer deg hele tiden på å finne opp nye strategier. Alle valg og tilpassinger av våpenarsenalet skjer gjennom hjelmen til hovedpersonen, projisert på drakt eller våpen. Spillet mister på den måten aldri taket på deg. Du slipper å kåle rundt i menyer.

«Crysis 3» er en herlig miks av de to forgjengerne. Det er ikke like åpent som den tropiske øya av en sandkasse som var i seriens første innsats, ei heller like mye preget av korridorer som oppfølgeren. Å forsere et New York hvor naturen har fått vokse fritt i tyve år virkelig en opplevelse. Fra store skyskrapere ned til det minste gresstrå. Detaljrikdommen er stor!

På flerspillersiden fortsetter «Crysis 3» i samme fotspor som forgjengeren. Her finner du alt du forventer av spillmoduser i et FPS-spill, med tydelig egenart på samtlige. Den nye hunter-modusen er en spesielt intens affære hvor to personer starter som jegere iført nanodrakt, og resten starter som vanlige infanterister. Hver gang en infanterist blir tatt, starter han/hun neste runde som jeger, helt til det kun er én fotsoldat igjen. Både flerspillerdelen og historiedelen har såpass mye egenart at de framstår som friske pust i en sjanger som ofte kritiseres for mangel på innovasjon. «Crysis 3» vil aldri kunne kapre like mange aktive spillere som «Call of Duty» eller «Battlefield», men er vel verdt pengene!

 
På forsiden nå