På gyngende grunn

SPILL: «Battlefield 4» er som et Ikea-møbel. Fint å se på, men det tar ikke mange dager før det begynner å bli vaklevorent.

Saken oppdateres.

Forgjengeren kom ut for to år siden, og dermed kan Dice påberope seg at de ikke bare kverner ut et tilnærmet likt spill hvert år – de gjør det annethvert år. Er du allerede interessert i «Battlefield 4», er sjansene gode for at du vet hva du går til, nemlig et solid skytespill med store brett, tanks og fly.

Årets utgave er ingen innovatør, men spillet er det første i «Battlefield»-serien som tar i bruk Dices nye grafikkmotor, «Frostbite 3». Spillet ser direkte flott ut, spesielt på pc, på Xbox 360 og PS3 derimot er sannheten en annen. Spesielt på Xbox 360 ser «Battlefield 4» ut som en boks lapskaus fra Trondheim Preservering som ikke helt er laget etter oppskriften.

Troppen til hovedpersonen Recker kommer i hardt vær når det holder på å bryte ut krig mellom Kina og USA. Handlingen er satt til år 2020, og opprørske kinesere har klart å overbevise folket om at USA står bak drapet på den kinesiske presidentkandidaten. Hvis opprørerne i Kina klarer å kuppe makten, allierer Kina seg med Russland, og da havner USA i en lei knipe.

Med unntak av de rent fysiske endringene som skjer når jeg sprenger noe svært i lufta, får jeg aldri helt følelsen av å gjøre en forskjell. Jeg tror en del av problemet kommer av at historien ikke er særlig lang, jeg tipper rundt fem-seks timer. Plottet sliter med manglende oppbygning, noe som gjør klimakset mindre virkningsfullt.

Onlinedelen av «Battlefield 4» er unektelig hovedgrunnen til å kjøpe spillet. Gigantiske brett med 64 spillere på pc, tanks, jagerfly, helikoptere, båter og biler gjør «Battlefield 4» unikt, spesielt satt opp mot «Call of Duty: Ghosts». På dagens konsollgenerasjon derimot blir spesielt «Conquest» –modusen som en spøkelsesby. Som vanlig støtter ikke disse så mange spillere.

«Obliteration»-modusen er flerspillerens høydepunkt, og lar alle spillerne krangle om én bombe som blir plassert vilkårlige steder på kartet. Bomben må fraktes til motstandernes base, plantes og detoneres. Dette resulterer i en engasjerende og tidvis langvarig dragkamp mellom de to lagene, hvor slagmarken forflytter seg med bomben. Vips raser en skyskraper ned i hodet ditt, og det blir tydelig hvordan banene kan forandre seg, både rent fysisk og ut fra hvor spillerne sloss.

Brettene i seg selv må også nevnes med noen ord. Nesten uten unntak er de gode – veldig gode. Malurten i begeret er «Operation Locker» som rett og slett ikke er spesielt morsom å spille. Særlig gjelder dette i de «mindre» spilltypene som «Dominaton» og «Team Deathmatch». Resten av utvalget er derimot førsteklasses og langt bedre enn de brettene som «Battlefield 3» ble sendt ut på slagmarken med.

Dessverre har «Battlefield 4» opplevd en del tekniske problemer ved lansering av spillet. Spillere rapporterer om serverkrasj, tilkoblingsproblemer, og at spillet rett og slett ikke vil starte. Jeg fikk smertelig erfare dette da jeg i flere timer forsøkte å koble meg opp til spillet for første gang. Tekniske frustrasjoner finnes det alt for mange av, i spillet som er så godt når det først fungerer.

«Battlefield 4» er på sitt verste et oppgjør med en særdeles vrang teknisk løsning, og en helt ålreit enspiller som ikke helt finner rytmen. Trumfkortet er som alltid flerspilleren, som har en del nye elementer og justeringer som gjør krigen enda mer eksplosiv enn før. La det ikke være noen tvil: Når «Battlefield 4» først fungerer, holder det pulsen oppe og engasjerer stort.

 
På forsiden nå