Juryen i Norsk Tegneserieforum ga nemlig Sproingprisen til poeten Gunnar Wærness fra Trondheim. Han fikk prisen for beste debutserie med diktsamlingen «Bli verden» (2007) der diktene er tegninger. På telefon fra tjukkeste skogen forteller han at det er gjevt at tegneseriemiljøet er åpent for en tegnende poet.- Jeg tror nok ikke forfattermiljøet hadde vært like åpne for en tegneserieskaper som laget tegneseriepoesi, sier Wærness.

Simultankapasitet

Selv om han tegnet «Bli verden», var det aldri tenkt som en tegneserie fra hans side.- Jeg lånte riktignok fortellerteknikken fra tegneserien, men tenkte mer på tegningen som en utvidelse av det poetiske verktøyskrinet. Det er delvis et pedagogisk grep, men også fordi det er mulig å holde flere tanker i samtidighet. Tegnserien har en høy grad av simultankapasitet og det gjør at man lettere kan formidle en større grad av kompleksitet. Sagt på en enklere måte: Du får sagt og gjort mye i en tegneserierute.Wærness har tidligere vært ganske vag på spørsmål om hva diktene handler om, men at de har en sterk metafysisk klangbunn.

Bibelen

- Dette er ikke akkurat Pondus?- Definitivt ikke. Selve serien er en gjenfortelling av Første Mosebok. Her er det skapelse, ørkenvandring og mange dyr. Like mange dyr som i Noahs Ark. Tegningene forteller ikke en historie, men slår an en stemning.Wærness bor sammen med sin svenske kone og sønnen på landet i Skåne. Telefondekningen er elendig og nærmeste nabo er svigerforeldrene. Det passer vel perfekt til myten om at diktere enten bor ensom i skogen eller i det mest urbane smørøyet - de færreste bor vel i en mellomting - eksempelvis på Lillestrøm?- Hehe. Diktere i skogen tilhører nok minoriteten. Jeg tror faktisk det finnes en undersøkelse som tilsier at ni av ti diktere bor i en større by.Wærness kommer selv fra Heimdal i Trondheim, men han synes heller ikke Heimdal er stedet for å skrive dikt.- City Syd og Smart Club er ikke helt min greie. Det er praktisk med slike kjøpesenter, men har man valget mellom å skrive dikt på kjøpesenterkafeen og lete etter salgsvarer, så ender de fleste opp med det siste.

Gjødselhaugen

Forfatteren har foreløpig andre jern i ilden enn mer tegneseriepoesi. Foruten egen produksjon oversetter han, og han har etablert forlag. Neste høst gir han ut en antologi med utenlandske poeter. I tillegg til Sproingprisen, har han tidligere fått Tarjei Vesaas' debutantpris, og i fjor kåret NRK P2 «Kjære bønn» til Årets Dikt. En hyggelig bekreftelse selvsagt, men Wærness spankulerer ikke rundt som selve Prisvinneren der ute i svenskeskogen.- Jeg blir yr av glede der og da, men det går fort over. Jeg får gjøre som Per Olov Enquist: Han mente prisene var noe skit og hev dem på gjødselhaugen, men ut av gjødselhaugen gror det saktens noe godt.