Død over menneskefiendtligheten

Hva skjer når menneskefiendtlige ideologier får fritt spillerom? Det ønsker trondheimskomponisten Ståle Kleiberg å fokusere på når han nå arbeider med et stort requiem på oppdrag fra Domkoret.

Saken oppdateres.

Dødsmessen komponeres for kor, 25-manns orkester og tre solister. Verket skal ha en varighet på 30-40 minutter, og er planlagt framført i Nidarosdomen i løpet av høsten 2002.

Kleiberg vil at hans requiem skal være mer enn en «generell» dødsmesse. Han skriver musikken spesielt til minne om de som måtte bøte med livet på grunn av sin etniske avstamming eller seksuelle legning under nazistenes regime: jøder, sigøynere og homofile. Et utgangspunkt som slett ikke bare er historisk.

- Oppblomstringen av vår egen tids nynazisme og andre uttrykk for intoleranse og menneskefiendtlighet er en sterk drivkraft i arbeidet med dette verket, sier Kleiberg (bildet).

Skotsk lyriker

I tillegg til å bruke de tradisjonelle, liturgiske dødsmessetekstene, vil Kleiberg komponere tre satser som er bygd over helt nyskrevne tekster. De tre solistene (sopran, alt og bass) skal framføre hver sin av disse nye satsene. Tekstene er tenkt som korte historier fortalt av representanter for hver av de tre gruppene som utgjorde «skadedyr-kategoriene» i nazistenes vanvittige raseteori. Disse satsene skal flettes inn mellom de vanlige, latinske messeleddene som dermed vil fungere som allmenne kommentarer til individuelle historier. Også musikalsk vil denne kontrasten komme til uttrykk gjennom forskjellig tonespråk.

De nye tekstene skal skrives av den skotske lyrikeren Edwin Morgan. Han karakteriseres som en «grand old man» i skotsk litteratur, og omtales av mange som landets ledende poet og en levende nasjonalskald.

- Edwin Morgan har også skrevet flere musikkdramatiske tekster, og virker å være midt i blinken for mitt prosjekt, sier Kleiberg. Det er den skotske komponisten James MacMillan, festivalkomponist under Trondheim Kammermusikkfestival i 1999, som har anbefalt Morgan og formidlet kontakt med ham. Trondheim Kommune støtter for øvrig dødsmesse-prosjektet ved å betale Morgans honorar, forteller en takknemlig Kleiberg.

Ikke programmusikk

Kleiberg har tidligere skrevet verket «Dopo» med utgangspunkt i en kort tekst fra 2.verdenskrig og sterke inntrykk fra vår tids etniske rensing i Bosnia, og han har skrevet verket «Lamento til Cissi Kleins minne» som TSO urframførte for få uker siden.

- Sammen med dødsmessen begynner det å ligne på en temakrets, medgir komponisten.

- Det er ikke snakk om programmusikk, som beskriver og forteller konkrete historier. Mitt utgangspunkt og beveggrunn for å skrive musikken er konkret nok. Musikken i seg selv har kanskje ikke «lesbart» budskap, men jeg tror den kan gripe og fungere på et dypere nivå, sier Kleiberg.

Haugtussa hentes frem igjen

Dødsmessen vil få et opusnummer omkring 35-36. Kleiberg er ikke helt sikker. Han har nemlig revidert sin offisielle verkliste noe. Enkelte «ungsomssynder» har han trukket tilbake.

- Det første av mine verk som jeg fortsatt vedstår meg fullt og helt, er en sangsyklus fra Haugtussa som jeg skrev i 1981. Nå i Garborg-året viser det seg til min gledelige overraskelse at flere sangere tar tak i dette materialet og vil framføre det. Morsomt når ting viser seg å ha livets rett, sier Kleiberg.

Arbeidet med dødsmessen blir Kleibergs hovedbeskjeftigelse i 2001. Men han skal også fullføre et mindre bestillingsverk til årets kammermusikkfestival i Oslo, som etter planen skal framføres av Arve Tellefsen og cellisten Frans Helmerson.

På forsiden nå