– Det var fantastisk, enda bedre enn forventet, sier Gulbrandsen som spilte i mange år for Trondheims-Ørn og som ble OL-mester i fotball i 2000.

Lørdag vises femte episode i den sjuende sesongen av det populære tv-konseptet hvor gamle idrettshelter møtes til konkurranser og sosialt samvær på en solfylt plass i Europa under Dag Erik Pedersens programledelse.

– Jeg har fulgt med på tv stort sett alle sesongene, og det har sett ut som at deltagerne har det veldig hyggelig. Og det ble det så til de grader for oss, vi «klikka» veldig fort og har holdt kontakten i ettertid, sier 38-åringen, som i september i fjor reiste ned til Monaco sammen med syklist Thor Hushovd (38), sandvolleyballspiller Bjørn Maaseide (47), skikjører Andreas Håtveit (29), langrennsløper Anne Jahren (52), ishockeyspiller Roy Johansen (55), håndballspiller Siri Eftedal Seland (49), skihopper Anette Sagen (31) og langrennsløper Vibeke Skofterud (35).

Trøndelag var også representert med fotballspillere i fjorårets utgave av «Mesternes mester». Da var det Harald Martin Brattbakk og Mini Jakobsen som deltok (Pluss).

Tøff «sisyfos»

Eftedal Seland, Sagen og Johansen er ute av konkurransen, mens Gulbrandsen fortsatt henger med. I forrige program gikk hun raskt ut den statiske styrkeøvelsen «krampetrekning», mens hun seiret foran Jan Åge Fjørtoft i «rød ballong», hvor hun holdt en ballong over hodet i en time og 22 minutter.

– Den største forskjellen var på hvor god form man var i. Det var jo noen som var ekstremt godt trent, som for eksempel Thor Hushovd, mens Jan Åge og meg har drevet mer med mosjonstrening de siste årene, sier Gulbrandsen, og nevner øvelsen «sisyfos», hvor deltagerne måtte kjempe opp en bakke med en blytung ball fylt av sand, som den tøffeste så langt.

– Men det kommer verre ting etter hvert, smiler OL-vinneren, som ikke kan røpe mer om resultatene fremover.

– Hvem overrasket deg mest?– Anne Jahren imponerte meg. Hun er godt voksen, men det var noen øvelser hvor hun var helt rå. Hun er ekstremt godt trent, fastslår Gulbrandsen, som også delte rom med Jahren.

Store forskjeller, lik bagasje

– Dere kommer fra ulike idretter, og har åpenbart ulike styrker og svakheter. Men fant du også noen fellesnevnere for folkene i gruppa?– Ja, selv om vi kommer fra ulike verdener og miljøer har man har en del av samme bagasjen likevel. Alle har møtt mye av samme motgangen og medgangen. Det spiller ikke noen rolle om en har tjent 40 millioner på idretten sin, eller om en måtte ta opp studielån, sier hun, som la opp i 2007

– Rent sportslig håper jeg at jeg huskes som en som stort sett ga alt og som scoret mange mål, fortalte hun til Adresseavisen den gangen.

– Føler du på at det er urettferdig at det er så store inntektsforskjeller?– Nei, det kommer en ikke noe vei med. Det er bare sånn realitetene er. Så får vi heller prøve å finne måter å utjevne disse forskjellene over tid. Jeg sutrer ikke over at Thor Hushovd tjener mer enn meg da jeg spilte. Opplevelsene vi har hatt er like, og jeg hadde ikke ville byttet bort et OL-gull mot de millionene. Og så er det klart at vi som har vært på landslag har vært privilegerte vi også, selv om vi ikke har tjent store penger på idretten vår, sier Gulbrandsen, som i høst begynte i ny jobb som seksjonsleder i en ny sportsavdeling i Norges Fotballforbund.

– Å jobbe med fotball på heltid er en gave, fastslår hun.

Før det jobbet Gulbrandsen i elleve år som journalist. I 2013 var hun på plass under Fotball-EM som sportsjournalist for Budstika i Bærum, hvor hun jobbet de siste ti årene.

– Savner du noe fra tiden som aktiv?– Å ja, jeg savner garderoben og fellesskapet. Det var morsomt å konkurrere og vi fant på så mye gøy utenfor banen også, sier Gulbrandsen, som fortsatt holder fotballbeina i vigør med spill for damelaget til idrettslaget Koll.

Fotballspiller Ragnhild Gulbrandsen henger fortsatt med i «Mesternes mester» som sendes lørdager på NRK1. Programmene ble spilt inn i Monaco i fjor høst. Foto: Roy Darvik