«Æ e`n Åge æ»

Frode Saugestad gjør seg bemerket med sin litteraturforskning på Harvard University i USA. Men ingenting er som Åge.

Saken oppdateres.

- Æ fikk mail fra'n Åge, gliser post.doc. Frode Saugestad ved Harvard University.

- Han så meg på tv, og sendte meg en ny sangtekst. Men jeg har ikke hatt tid til å lære meg den utenat ennå, fortsetter litteraturforskeren.

For to uker siden gjorde halvt marokkanske, halvt nordtrønderske Saugestad tv-historie da han satte trønderrocken inn i et til da ukjent perspektiv. I Thomas Seltzers Trygdekontoret leverte han utsagn som «Levva livet er like viktig i det popkulturelle landskapet i Norge som Michael Jacksons Thriller», «Trønderrocken har blitt de nye jødene» og «Gud ligne på Åge». Kombinert med hyppig sitering og tolkning av Åge-låter fra 80-tallet, kulminerte det i at Saugestad, med ett iført Ågeparykk og -briller, erklærte «Æ e'n Åge». Rett og slett!

Formann i hemmelig Åge-losje

- Jeg har hørt rykter om at folk i Trøndelag har begynt å lage t-skjorter med «Æ e'n Åge», smiler Saugestad tydelig fornøyd.

- Mange tror jeg bare tulla, men jeg er ihuga blodfan. Jeg er formann i Åge-samfundet i Oslo - en eksklusiv, privat klubb. For å bli medlem må du ha vist stor kunnskap og entusiasme om Åge og trønderrock generelt, forteller formannen.

- Og man kan ikke søke - man blir tildelt medlemskap. I dag er vi rundt ti stykker, og det er noen kjente navn. Men vi har en kode om å ikke utlevere medlemmer.

- Hva gjør dere?

- Vi har samlinger der vi møtes, spiller Åge og diskuterer Åge. Vi spiller Åge hele natta. Du må være genuint interessert, ikke noen wannabe-fan, understreker Saugestad som fnyser av de som ramlet av da Åge mistet popularitet på 90-tallet.

- Nå er jo Åge allemannseie. Men vi har vært med hele veien.

Det er i alle fall ingen tvil om at Saugestad har gjort sin del av misjonsarbeidet for trønderrocken.

- Jeg har spilt mye Prudence på rockeklubber i Oslo som Nylon og Last Train. Hva er det der, spør folk, mens Knut Schreiner (profilert gitarist i Turboneger journ.anm.) spiller luftgitar til Åge og Terje.

Akademisk vidunderbarn

Med et slikt engasjement var ikke redaksjonen i tvil om at denne mannen måtte vi få i tale. Han var nettopp hjemme i Overhalla for å besøke besteforeldrene, men det var «hellig tid» for Saugestad. Nå er han på konferanse i London, langt mer villig til å sette av tid til pressen.

- Du vet Kåre Valebrokk sier det skal lukte øl av journalister etter lønsj, instruerer han og river autoritært i første guinnes på det han forteller var stampuben til Jack The Ripper.

- Guinnes e' godt, skåler han.

Det er ikke mye rom for slik luksus i Saugestads hverdag for tiden. Han nærmer seg sluttspurten i et usedvanlig hektisk akademisk løp.

Hør nå her, 27 år gammel bestemte han seg for å «ha noe å falle tilbake på». Deretter veddet han 10 000 kroner med sin mor på at han kunne ta cand.mag. (fire-års studie) - på ett år. Søkte seg opp i idehistorie og gjorde unna grunnfag og mellomfagstillegg i idehistorie, grunnfag og grunnfagstillegg i Midtøsten- og Nord-Afrika-studier og grunnfag i religionshistorie - til en snittkarakter på 2,54.

Han skrev om jødisk mystifisme i italiensk middelalderfilosofi ved Blindern og reiste til Gaza for å skrive semesteroppgave om hvordan Hamas bruker teatergrupper politisk mot PLO og Israel. Deretter dro han til London og brukte 19 måneder på sin doktorgrad i sammenlignende litteratur, før han satte seg ned og skrev i tre måneder på en søknad til Norsk Forskningsråd og Harvard. Begge slo til.

Neste stopp professor

Derfor består hverdagen til Saugestad nå i å stå opp sju om morgenen, rusle til Harvard-biblioteket der han fordyper seg i marokkansk litteratur, før han drar hjem igjen ved midnatt.

- Jeg har det som plommen i egget. Dette er kanskje verdens beste universitet, faglig sett er det som å være i paradis. Hver uke kommer det nobelprisvinnere for å holde foredrag. Her har jeg alle ressurser for å skaffe meg kunnskap, forteller Saugestad og legger entusiastisk ut om biblioteket, donert av en omkommet Titanic-passasjer, og derfor arkitektisk utformet som det sunkne skipet.

- De har selvfølgelig alt av min favorittforfatter Olav Duun - på norsk, og rundt 80 prosent av dem er førsteutgaver. Finner jeg ei bok de ikke har, blir de flaue - og neste uke har de den.

Saugestad har oppholdt seg her i et og et halvt år nå, halvparten av tiden han skal bruke på sin post.doc-grad der han forsker på marokkansk litteratur på arabisk.

- Jeg er oppfordret til å søke professorstillinger. Det er neste steg hvis jeg skal være i den akademiske verden. Men jeg er ikke sikker på om det er et spill jeg vil vinne, sier mannen som totalt har fire år på universitetet bak seg.

- Jeg jobber 90 timer i uka. Det er en blanding av at jeg ikke er dum og hardt arbeid. Jeg er veldig analytisk anlagt.

Fra Sollied til Michelet

I 1983, ni år gammel, flytter Saugestad fra Overhalla til Bodø. Der utmerker han seg som ving på fotballbanen, får to kamper for Bodø/Glimt under trener Trond Sollied, før en lei skade stopper karrieren. Dagen etter fullført videregående drar han til Oslo. Han får sommerjobb i Diesel, møter klesmerkets nestsjef som er på norgestur og på et eller annet vis skjer dermed følgende:

- En måned seinere fikk jeg beskjed om å gjøre meg klar, «vi reiser mandag klokka sju». Vi tok privatjet til Wien der han som startet og eier Diesel, hoppet av og sa «nå kjører du alene til Venezia». Jeg ble den tredje i Diesels historie som kjørte privatjeten alene, forteller Saugestad og gliser lurt og bredt.

- Jeg som vokste opp i Overhalla med seks naboer, ble hentet på flyplassen i privatbil og kjørt rett forbi tollen!

Saugestad begynner ved Diesels italienske hovedkontor som læregutt og returnerer til Norge som nasjonal pr/markedssjef ett år seinere. Får ansvar for et budsjett på fire millioner kroner og kjører kontroversielle reklamekampanjer. Men den verste kommer et år etter at han har sluttet. Det er under sultkatastrofen i Nord-Korea, Diesel har kjørt på med store plakater med magre koreanere og teksten «Ikke tenk på mat, kjøp Dieselbukse».

- Plutselig ringer sjefen til meg: «Frode, du må forsvare oss på direkte tv-sending på NRK - om en time!».

Flere overraskelser venter - Jon Michelet hadde blitt ansatt som redaktør i Klassekampen samme dag, og satt derfor i studio.

- Jeg var ikke klar over at jeg skulle debattere med han. Michelet gikk gjennom reklamebildene ett og ett, og sa hvorfor han aldri ville ha trykket dem. Han ga meg en under beltestedet, forteller Saugestad og fortsetter engasjert:

- Men jeg tok rotta på'n! Jeg ga han en real overhøvling. Dagen etter ble jeg stoppet av folk på gata. Sjefen i Diesel inviterte på lønsj, der han spilte av opptak av debatten til stor jubel.

Endret liv etter nyttårsrakett

- Men rett før dette hadde du brått slutta i Diesel, flyttet inn i kollektiv og begynt med nonfigurativ oljemaling. Hva skjedde?

- Jeg arrangerte utstilling med reklameplakater for Diesel og fikk over 2000 besøkende på ei uke. Westerdal hadde jevnlige ekskursjoner dit. Jeg ble inspirert og moteverdenen var ikke så sexy for meg lenger. Så jeg hoppet bare av, forklarer han.

- Men jeg må innrømme at jeg aldri ble noen stor maler, gliser han bredt igjen.

- Uansett var den prosessen viktig.

Frode Saugestad finner nemlig snart den banebrytende bildekunstneren Bjarne Melgaard, og sammen danner de NAF - Norsk Anarkistisk Fraksjon - i tillegg til et galleri som henter inn de aller ypperste kunstnavnene i verden. Saugestads hovedrolle er å skaffe sponsorer og arrangere happenings - Norske Skog blar gladelig opp flere hundre tusen kroner til galleriet når Saugestad banker på døra.

- Jeg jobbet sammen med Bjarne i fire år. Han har lært meg noe av det aller viktigste jeg har lært i livet. Han er en fantastisk fyr.

På samme tid holder Saugestad et foredrag om norsk rock på en fest for Morgenbladet. Turboneger-hjerne Thomas Seltzer er til stede og jubler begeistret da Saugestad drar fram Åge-parykk og -briller når han kommer til trønderrocken.

- Thomas syntes det var det kuleste foredraget han hadde sett i hele sitt liv. Da Turboneger la inn årene, ville han starte bandet Oslo Motherfuckers med meg som vokalist. Vi fikk en god platekontrakt med en tysk pønkelabel.

Debutskiva «Greetings from the Big O» får svært blandet mottakelse, Turboneger gjør comeback og samtidig inntreffer et annet vendepunkt for Saugestad.

- Galleriet vårt ble truffet av en nyttårsrakett og brant ned. Vi hadde ikke forsikring. Jeg tok det som et signal, det ble en ny start. Jeg tenkte det var greit å ha noe å falle tilbake på, meldte meg opp på Blindern og tok 70 vekttall på ett år.

Refser norsk offentlighet

I det siste er det først og fremst akademikeren Frode Saugestad som har markert seg i norsk offentlighet. Som ekspert på litteratur fra Midtøsten brukes han ofte i debatter når han er i Norge. Han er ikke imponert over det offentlige nivået i hjemlandet.

- Med så mange Palestina- og Israel-eksperter i et så lite land, er det overraskende mange intetsigende kronikker og debatter. Og etikken i Norge er totalt fraværende. Hvis en idiot av en imam uttaler seg om noe, betyr ikke det at alle muslimene mener det samme. Alle kristne tror ikke at kondomer ikke hjelper mot aids, selv om paven tror det.

Saugestad sier at er det noe han lært, så er det å ikke undervurdere noen og at intet er svart eller hvitt.

- I Norge er du god eller slem - ingen er noe midt i mellom. Det er useriøst. Det bringer ikke noe nytt inn i debattene. Man står på hver sin side og kauker.

- Media hjelper ikke?

- Media er en skam. Det er forferdelig. Ingen tar ansvar for å holde en edruelig debatt. Det blir alt for konfronterende, så lenge du angriper noen, kommer du på trykk. Noe annet som er nitrist, er kunnskaps- og utdanningsnivået hos politikerne. Norge må være det eneste land i verden hvor snittutdanningen til de som styrer, er lavere enn snittet hos resten av befolkningen. Finansministeren er ikke økonom engang. Så lenge man har partiboka i orden, så er alt greit i Norge.

Vil opplyse med bøker

Selv om han bor i Boston, har ikke Saugestad gitt opp gamlelandet. Han har de siste årene drevet det norske forlaget L.S.P. som spesialiserer seg på å oversette litteratur fra Midt-Østen. Bare i vår skal to nye bøker ut.

- Skjønnlitteratur er en enkel måte å lære om andre land og kulturer på. I stedet for å lese ei 500-siders fagbok om Egypts historie, kan du heller lese en fantastisk roman som forklarer ganske mye. Jeg så det var et sort hull blant litteratur fra Midtøsten i Norge, derfor startet jeg dette forlaget. Men det er et tapsprosjekt, jeg har holdt på i fem år uten å ta ei krone i lønn.

Så langt har ikke Saugestads forleggervirksomhet munnet ut i de store norske bestselgerne.

- Det er selvfølgelig deprimerende å se norsk media anmelde de samme norske forfatterne som skriver de samme bøkene år etter år, bare med nye omslag og nye titler. Og de store, norske forlagene sitter på alle sider av bordet. Bare to av bøkene jeg har gitt ut, er tatt inn i De norske Bokklubbene. En gang fikk jeg avslag uten å ha søkt en gang.

Nå høres kanskje Saugestad litt sur ut, men frykt ikke, han gliser og drikker guinnes. Vi har drukket noen guinnes. Vi har spist fantastisk dim sum på en av Londons bedre kinarestauranter, noe Saugestad har greie på ettersom hans kjæreste er halvt kinesisk, halvt dansk, og ikke minst fordi Saugestad har avslørt seg som en gourmet av rang, kompis med matskribent Andreas Viestad og en av de heldige som har spist på det mange holder som verdens beste restaurant, «The Fat Duck» i London.

- De hadde en sjømatrett som ble introdusert med at vi fikk hver vår i-pod servert inne i et gigantisk skjell. Fra i-poden kom det bølgeskvulp og sjølyder, har Saugestad ivrig fortalt. Snart tar Saugestad oss med inn på en lukket klubb for mediebransjen der vi drikker guinnes med den tidligere landslagsspilleren Graham Le Saux rett bak oss, en av få fotballspillere beskyldt for å ha lest ei bok. Det kan virke som at Saugestad har en uhyrlig bred bekjentskapskrets. Oppmerksomhet så det holdt, fikk han da hans gode venn Ari Behn skrev forord til L.S.P.-utgivelsen «Tørt Brød» av Mohamed Choukris, der prinsessegemalen antydet personlig bruk av illegalt rusmiddel.

- Her hadde vi et fantastisk godt forord fra en forfatter som er genuint interessert i boka. Jeg aner ikke hvor mange henvendelser jeg fikk fra pressen om han hadde røyka eller ikke. Der ser man hva som er interessant for norsk media.

Bin Ladens forlegger

- Som tidligere markedssjef i Diesel, burde du ikke visst at dette ville skje?

- Man må se på forordet isolert, jeg kan ikke si «Ari, ta vekk akkurat det der». Det var et fabelaktig forord og jeg kan ikke være beinhard redaktør som går inn og tar bort deler av teksten.

Ubemerket hen gikk det heller ikke da Saugestad fikk oversatt taler, intervjuer og brev fra Osama Bin Laden. Drapstrusler og debatt fulgte.

- Bin Ladens tekster har vært utilgjengelig på norsk. Og for å finne ut hva han holder på med, må vi forstå hvordan han tenker. Å for eksempel forby jihadistiske nettsider gjør at miljøet forsvinner under jorda, blir vanskelig å kontrollere og dukker opp igjen som et mangehodet uhyre. Vi kan ikke fornekte at Bin Laden når ut til flere hundre millioner mennesker. Det er som å stikke hodet nedi sanda og si «dette skal vi forby».

Spesielt Hege Storhaug fra Human Rights har vært framme med pekefingeren for å få Saugestad til å avklare sine synspunkter på den såkalte terrorismen.

- Jeg føler ikke noe behov for å fortelle hele verden hva jeg tror og mener, forklarer Saugestad og sier det enkelt:

- Men hvis noen lurer, så er jeg fra Trøndelag, drikker heimert og spiser gris.

 
 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå