Karolinerspelet:

Sterkt teater i snøen

I kveld er det première på Karolinerspelet. Som forberedelse drikker skuespiller Terje Strømdahl solhatt direkte fra flasken.

Saken oppdateres.

- Å være her har gitt meg noen av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt med teater siden jeg spilte i bondeungdomslaget i Oslo, sier Strømdahl. Egentlig bor han i Portugal om vinteren, men lot seg like fullt overtale til rollen som general Armfeldt.

I en drøy uke har 150 amatør skuespillere og statister fra begge sider av grensen baset i snøen på Brekka bygdetun. Regissør og manusforfatter Otto Homlung har iført seg neonfarget varmedrakt og hodelykt, og med myndig stemme kommandert 24 talende roller, mer enn hundre soldater og tretti hester.

- Et spel må alltid endre seg - ellers dør det, mener Homlung. På denne måten setter han punktum for konflikten rundt spelets manus. Karolinerspelet har vært satt opp annethvert år siden 1993. Ett år forsinket fremstår det tradisjonsrike spelet dermed i ny drakt - med ny tekst fra Homlung, nykomponert musikk fra Henning Sommero og nye folk i hovedrollene.

- Da jeg sa ja, visste jeg ikke hvor gøy dette skulle bli, sier Ingrid Bergstrøm, som har latt seg imponere over innsatsviljen i bygda. Med mamma Gudbjørg og sønnen Jesper (8 mnd) på slep, gir hun sin tolkning av tvillingmoren Ingeborg Haugen.

- Åh gud, enn om jeg glemmer ungene, ler Bergstrøm om tvillingdukkene som ligger i nederste hylle på kostymelageret. I begynnelsen av spelet skal hun komme springende ut av skogen, med finsk-svenske soldater hakk i hæl.

- Dette er en grotesk, brutal og følelsesmessig sterk historie, sier Homlung, som har valgt å fokusere på både sivilbefolkningen og soldatenes lidelse. Nyttårsaften 1718 kom fem tusen forfrosne og utmagrede soldater til Tydal, mange av dem helt ned i elleveårsalderen. Da var allerede to tusen mann strøket med i den strabasiøse turen over Bukkhammeren. Sammen med Karl den 12. skulle general Armfeldt innvadere Norge. Mens kongen gikk inn Sør-Norge, skulle Armfeldt ta Trondheim og Christiansten. Ingen av delene gikk som planlagt. Kongen ble skutt i Halden og Armfeldt måtte trekke hæren tilbake med uforrettet sak. I spelet er soldatene ankommet gården Østby i Tydal. Tiden, stedet og handlingens enhet overholdes gjennom en rekke nære tablå fra gården. Fokus er generalens usikkerhet før den siste marsjen over fjellet dagen etter.

- Utmarsjen er en sterk affære, lover Homlung, og utdyper:

- Hvis ikke forestillingen gir et emosjonelt kick, kan man like godt bli sittende hjemme i sofaen.

Strømdahl har i alle fall latt seg røre.

- Jeg begynte å gråte på en av prøvene og tenkte «hva er det jeg står her og griner av?» På institusjonsteater vet man at alt illusjon. Men her står vi faktisk ute, med virkelig snø og virkelige hester. Da er det umulig å slippe tanken om at «dette er nesten sant», sier Strømdahl.

Fredag er amfiet klargjort og alle varmedresser byttet med ordentlige kostymer. Nå håper ensemblet på vindstille og stjerneklart vær, slik at alle de 1100 setene i amfiet fylles av nysgjerrige vinterspel-entusiaster.

 
        
            (Foto: MARIANN DYBDAHL)

  Foto: MARIANN DYBDAHL

På forsiden nå