Vin og arkitektur

Finca Museum er ikke bare et nytt vinhus i en gammel region. Det er også et lite arkitektonisk mesterverk.

Saken oppdateres.

Mange vinhuseiere synes å ha blitt like mye opptatt av arkitektur som av vinproduksjon. I mange vinregioner avvikles det nå nærmest et slags mesterskap i å overgå hverandre i spektakulære nybygg. Verdens fremste arkitekter engasjeres, og resultatet er blitt en ny industri, der besøkende like gjerne kommer for å se på bygningene som for å smake på vinen som lages der.

Opplevelser

Finca Museum i Cigales er et prestisjeprosjekt for en av de største spanske aktørene innen vin i Spania, Bodegas El Coto de Rioja. Selskapet står bak både Baron de Ley, Finca Monasterio og ikke minst, El Coto-vinene, sikkerstikk på de fleste spanske restauranter.

Hos Finca Museum begynner opplevelsene utendørs, med utsikt over vinmarker så langt øyet kan se, et 1000 år gammelt eiketre og en rekke statuer plassert rundt om på gårdsplassen, bl.a. kneiser en vindronning sentralt ved inngangen.

Men det er fokus også på vin hos Finca Museum, i hvert fall når man kommer inn i det nybygde anlegget, der effektive og moderne produksjonskjellere, fatlager og tappeanlegg dukker opp bak den flotte fasaden, der trapper og hall med marmor og kunst tar fokus.

Anlegget ligger på et høydedrag 7-800 meter over havet, og mot sør bølger vinmarkene opp og ned i et steinrikt og ganske så goldt landskap. Cigales er en region med lang historie og gamle, fantastiske vinstokker med Tinta del Pais-druer (lokalt navn for Tempranillo). Men det er først de siste 10-15 årene at det har vært kvalitetsfokus i regionen, som faktisk fikk DO-godkjennelsen så sent som i 1991. Naboregionene Rioja og Ribera del Duero har satt Cigales i skyggen, men faktum er at mulighetene til å lage supre rødviner er vel så bra nettopp her, på grunn av jordsmonnet (skrint, med mye jern, leire og rullesteiner, som i Rhônedalen), mikroklimaet og ikke minst vinstokker som ofte er 100 år gamle.

2004 blir god

Finca Museum har laget vin i under ti år. Den første årgangen ble til i kjelleren under kirka i byen Cigales i 1999. Så var det nybygde vinhuset ferdig, og man fortsatte der. Hver eneste årgang har vist fremgang, og det er all mulig grunn til å stille store forhåpninger til 2004-årgangen som snart slippes på det norske markedet.

I både Museum Crianza og Museum Real Reserva rendyrkes Tempranillo-druen, som gir så store viner i naboregionene. Det betyr intense, smaksrike og bærfyldige viner, som ofte bør få noe tid i kjelleren for å utvikle seg. Jeg smakte nylig Museum Real Reserva 2001, og der var det hint av virkelig storhet. Husets ansvarlige vinskaper, Roberto Zarate har bakgrunn fra Isole & Elena i Toscana, Michel Rolland i Bordeaux og Viña Carmen i Chile, så referanserammene er det heller ikke noe i veien med....

 
 
 
På forsiden nå