Ny vin på gamle druer

Da bulkmarkedet forsvant og verden krevde viner under eget navn lyktes kooperativet San Marzano godt med snuoperasjonen.

Saken oppdateres.

Puglia-regionen nederst på den italienske hælen har alltid laget mye vin, og lenge også god, rimelig vin. Derfor fikk de store kooperativene lett avsetning på produksjonen sin, og i mange år slapp man derfor å tenke nytt eller gå løs på utfordringer. Pengene kom jevnlig inn på kontoen, og alt var såre vel.

–Ja, det var OK å holde på som før så lenge prisene på bulkvin var greie. Men for tyve år siden ble det behov for forandringer også her i Puglia. Produsenter i Afrika, Spania og Sør-Amerika overtok store deler av bulkmarkedet, så plutselig satt man med mye vin som verden egentlig ikke ville ha, forteller salgssjef Mauro di Maggio.

Gamle vinmarker. Han tar oss med på en liten biltur i Sessantani-dalen, for å vise hvilket potensial denne regionen egentlig har når det kommer til vin. San Marzano-kollektivet omfattet rundt 1000 private druedyrkere som hver satt på en liten åkerlapp, ofte med 60 år gamle, attraktive vinmarker. Omstillingen de første årene gikk imidlertid litt for sakte. Derfor bestemte man seg for å hente inn ekspertise, og de siste ti årene har San Marzano hatt et omfattende samarbeid med Farnese i Abruzzo. For fem år siden fikk Farnese komme inn på eiersiden med 50 prosent.

–Helt frem til 2001 var all vin som kom fra dette kooperativet bulkvin. Men dette året var vi ferdig med våre investeringer her, ti millioner euro totalt (ca. 80 mill. kroner). Siden da har vi snudd opp ned på det meste, og blant annet kjøpt mange av vinmarkene rundt produksjonsanlegget. I 2007 tappet vi fem millioner flasker vin under navnet San Marzano. Og produksjonen av utvalgte flaskeviner øker for hvert år. Vi ser nå en renessanse for Puglia-viner på druer som Primitivo, Negroamaro og Aglianico, så derfor har vi god tro på San Marzano fremover, sier Farnese-ønolog Filippo Baccalaro som har hovedansvaret for de «nye» vinene fra Feudi di San Marzano.

Snakker grico. Området har en lang og spennende historie. På 1500-tallet opplevde San Marzano nærmest en albansk «invasjon», og fortsatt er det mange innbyggere der som snakker det gamle albanske språket albaresce. I en annen sone finnes det folk som kommuniserer på grico, gammelgresk.

Filippo Baccalaro er ikke redd for å eksperimentere med råstoffet han har mellom hendene. Som et forsøk har han noen år nå laget en passito på den lokale hvite druen Aliatico. Han har også forsøkt å lage rød eiswein av Primitivo-druer.

–Vi får ikke naturlig nattefrost her, så det blir ikke eiswein slik den lages i Tyskland. Jeg la derfor de modne druene i plastkasser og senket så temperaturen til under null. Det var et morsomt eksperiment, og det ble ikke helt ueffen vin heller, sier Baccalaro.

Han tror på den ekte, naturlige måten å lage vin på, og vil helst ikke tilsette syre eller andre komponenter som ofte brukes til å «justere» en vin med. Derfor er det ofte ren, konsentrert bærfrukt som kjennetegner San Marzano.

–Du må kunne drikke vin uten å få vondt i hodet eller magen, fastslår Filippo Baccalaro og sikter til at billige viner ofte er tilsatt kjemiske stoffer som gjør at mange mennesker reagerer på dem når de drikker dem.

 
        
            (Foto: ULF DALHEIM)

  Foto: ULF DALHEIM

På forsiden nå