Klokkene ringer for Haag

To brødre slåss om å være best i Moseldalen på Riesling-viner. Oliver Haag (bildet) kjenner pusten i nakken fra bror Thomas. Sonnenuhr-vinmarken er Olivers beste kort.

Saken oppdateres.

Utgangspunktet for dem begge er Weingut Fritz Haag som ble startet i den lille landsbyen Dusemonder Hof i 1957. Da hadde familien Haag vært involvert i druedyrking siden 1605.

Men det var først med Fritz Haag etter 2.verdenskrig at det ble ekte Haag-vin ut av det. Da sønnen Wilhelm begynte å tappe egen vin for 52 år siden, kalte han vinhuset for Weingut Fritz Haag, til ære for sin far.

Splittet lag

Siden har Wilhelms sønn igjen, Oliver, ført arven videre på en utmerket måte, mens Olivers bror Thomas har bygget opp en av naboeiendommene, Schloss Lieser, til å bli en ny stjerne. Riesling-entuasiasten Calle Feght mener at de nyeste vinene fra Thomas Haag er noe av det beste han har smakt fra Mosel.

Thomas havnet på Schloss Lieser da familiearven skulle fordeles og det ble klart at begge sønnene hadde lyst til å ha den hele og fulle kontrollen over det de holdt på med. Akkurat da var to en for mye.

Ut for å lære

Oliver Haag fikk altså overta i Dusemonder Hof, men skaffet seg kunnskap og selvtillit gjennom å utdanne seg og jobbe som ønolog utenfor pappas vinhus i nærmere ni år før han returnerte til Moseldalen.

–Jeg elsker Moseldalen. Det er et spesielt område, og det er slitsomt og tungvint å lage vin her, for du må gjøre alt for hånd i bratte skråninger. Men når du lykkes, blir resultatet så fenomenalt bra. Vi lager hvite viner som kan tåle å ligge i 20 -30 år, men det er det ikke så mange som tenker på når de drikker dem, sier Oliver Haag med spesiell adresse de søteste utgavene av familiens Riesling-viner, under betegnelsene Auslese og Spätlese. Likevel er det som produsent av ultratørre, syrefriske og skarpe hvitviner Weingut Fritz Haag er mest kjent.

Solurets storhet

Oliver vil gjerne vise meg sin beste vinmark, Brauneberger Juffer Sonnenuhr, som har en helling på nærmere 80 grader. Lettbeint spretter han oppover mot soluret, mens en heseblesende og svett norsk vinjournalist må bruke gjerdestokkene som hjelp for å komme opp. Vel oppe slår Oliver Haag stolt ut med hendene: –Dette er Haag-land!

Utsikten er da også fenomenal. Rett ned for oss klamrer vinstokkene seg fast i det steinrike jordsmonnet, under der går bilveien, før det hele flater ut og møter elva Mosel. På den andre siden ser vi landsbyen Dusemonder Hof hvor Weingut Fritz Haag holder til.

Oliver Haag hyller vinmarkene i Brauneberger Juffer Sonnenuhr som år etter år leverer det beste drueråstoffet han kan tenke seg. Han tar opp grus og skifer og viser frem. Det lukter flint. Der og da forstår man hvorfor gode Riesling-viner fremstår så stålskarpe og mineralske.

Sterk, men jovial

Tilbake i Haag-hovedkvarteret dukker pensjonist og far sjøl, Wilhelm Haag (72), opp for å hilse på. Jeg er blitt advart på forhånd, og er litt forberedt, men hånda mi blir likevel nesten flatklemt. For håndtrykket hans er viden kjent i vinbransjen. Når du møter Wilhelm må du knipe hardt til for å unngå at han knuser hånden din. Men det er bare på skøy, mer jovial vinbonde skal det nemlig godt gjøres å finne. Meninger om vin og vinbransjen har han også. Og han er kompromissløs når det gjelder kvalitet. Standpunktene kommer på rekke og rad:

–Jeg har advart sønnene mine om at det finnes to gode grunner til å kverke dem, og det er om de slutter med Riesling-druen eller forsøker seg på å plante røde druetyper her i Mosel.

–Jeg liker ikke Robert Parker, det er bra at han ikke kommer til Tyskland. Bare vinene er kraftige nok, er det bra for Parker.

–Det er fortsatt ingen i verden som kan lage så god søt vin som det vi kan med Riesling-druen.

–Å snakke om «gamle vinmarker» er ikke seriøst. Hvert år dør det ut vinstokker som må erstattes, så alle vinmarker består av en blanding av gamle og nye vinstokker.

–Navn er bare en form for marketing. Det er vinen som teller. Holder ikke den mål, har jeg som vinprodusent bommet.

Den nye sjefen

Meningene er altså like bastante som håndtrykket. Men Wilhelm er ingen sur brumlebass, langt der i fra. Og sønnene har fortsatt respekt for gamlefar, selv om Oliver er tydelig på at det er han som nå er familiehusets nye vinsjef:

–Vi samarbeider godt. Jeg spør ham om mye, og han er med på det han liker. Det er ikke alltid like lett å ha en pensjonist med på laget, men til syvende og sist er det kvaliteten på det vi skaper som er viktigst, og da er vi som oftest enige, sier Oliver Haag om det å ha pappa Wilhelm rundt seg.



 
 
 
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå