Med hjertet i Toscana

Nobel og hellig er to viktige ord for Avignonesi. Få vinhus har klart å kapre og gjenskape den toskanske sjel bedre i vinene sine.

Saken oppdateres.

Vino Nobile de Montepulciano. Vin Santo. Smak på ordene. Smak på vinene. Se for deg landskapet. Ikke rart mange nordmenn har forelsket seg i Toscana og vinene derfra. Og for mange av dem står Avignonesi og vinene de skaper i Montepulciano som det fremste som lages av mange supre produsenter i regionen.

Eldre vinkjellere er det i hvert fall vanskelig å finne enn det Avignonesi har i sitt hovedkvarter. Brødrene Alberto og Ettore Falvo gjorde virkelig et scoop da de fikk hånd om Avignonesi-eiendommen i 1974. Historien bak navnet Avignonesi skriver seg tilbake til 1309, da pave Klemens V flyttet sitt sete fra Roma til Avignon i Frankrike. I 1377 bestemte pave Gregor XI seg for å flytte det tilbake til Roma igjen, og da fulgte noen noble franske familier «med på lasset». En av disse tok familienavnet Avignonesi, rett og slett for å forenkle et vanskelig utenlandsk navn. Og så spredte de seg etter hvert utover i Italia, til Roma, Siena og Montepulciano. Palazzo Avignonesi ble bygget noe senere, på 1600-tallet. Vin har man altså laget og lagret her i 400–500 år.

Alberto og Ettore Falvo hadde klare planer for hva de ville med Avignonesi da de overtok eiendommen. De har eksperimentert og forsket mye, funnet frem til de beste kloner av lokale druevarianter, og etter hvert introdusert en rekke internasjonale druer – som Chardonnay, Sauvignon Blanc, Merlot, Cabernet Sauvignon og Pinot Noir. Ett av eksperimentene er en sirkelrund vinmark hvor også vinstokkene er plantet i sirkel. Totalt har Falvo-familien i dag fire forskjellige vineiendommer i Montepulciano; Fattoria Le Capezzine, I Poggetti, La Selve og La Lombardia. I tillegg har de satset på eiendommen Li Veli i Puglia. Den ble kjøpt i 1999, med noen vinmarker som daterer seg tilbake til 1918. Der forenes den gamle og den nye tid. En av årsakene til at man etablerte seg i Puglia var at man ikke ønsket å utvide mer i Toscana. 700000 flasker årlig der fikk være nok.

-Kvalitet får man ikke umiddelbart, fastslår brødrene. -Den skapes dag for dag, over lang tid. Den kommer etter mange små seire og ved å kjempe seg gjennom utallige nederlag. Men det er slike ting som gjør utfordringene enda mer givende.

Jeg ankommer Le Capezzine en varm høstdag. Noen andre gjester er allerede plassert ute på terrassen, under skyggen av digre trær. En kjølig hvitvin kommer raskt på bordet. Capezzine er et av de nyeste kjøpene til Falvo-brødrene. Men stedets historie er gammel nok. Det har bl.a. vært et skoleområde. Både kapell og vinkjellere var her fra første stund. Eiendommen lå ubrukt mellom 1948 og 1988, nå er den nyoppusset og skinnende.

Vertskapet inviterer meg på en rundtur som ender oppå «loftet» hvor Avignonesis sagnomsuste Vin Santo ligger. Her har man både vinsantaria (tørkerom for druer) og lagringsloft. På sistnevnte sted finnes ca. 200 små 50-liters fat. Her ligger Vin Santo’en og godgjør seg i årevis. Bare gjæringen tar fire–fem år, fra juni til oktober hvert år. Samme gjær brukes om og om igjen. Så lagres den like lenge før den slippes på markedet. Ikke rart den hellige vinen koster 800–900 kroner pr. halvflaske. Her ligger også Avignonesis mest spennende vin, en rød Vin Santo-variant som det bare er produsert 700 flasker av. Den skulle vi gjerne ha fått smake på!

 
 
 
 
 
På forsiden nå