Fornyelse på historisk grunn

Rioja trengte et puff bak for å komme ut av bakevja da andre spanske regioner begynte å lage vel så bra viner. Baron de Ley tok utfordringen på strak arm.

Saken oppdateres.

Det finnes bedre viner enn Baron de Ley (=løvens baron) i Rioja, i hvert fall til en høyere pris. Men for tyve år siden, i 1985, var det nettopp folkene bak Baron de Ley som viste vei da Rioja skulle ta steget bort fra sin myke, overeikede, varme og Burgund-lignende vinstil og over til en mer moderne, fruktfokusert produksjonsmetode. Det nyetablerte vinhuset satset på viner med mye smak, mer frukt og bær enn eik, og på et prisnivå som ikke skremte bort kundene. Det var et godt grep.

Baron de Ley valgte, til manges overraskelse, å ha hovedkvarter i Rioja Baja (nedre del av regionen), der man tradisjonelt mest hadde dyrket andre druer enn Tempranillo (bl.a. Graciano og Garnacha) for at disse skulle blandes inn i og gi de tradisjonelle vinene fra Rioja Alavesa og Rioja Alta mer tyngde. Mye var gjort da Baron de Ley klarte å sikre seg Imaz-eiendommen, som i tillegg til gamle, supre Tempranillo-vinmarker, også omfattet et 1700-talls benediktinerkloster som i dag er gjort om til et flott herskapshus som er avbildet på etiketten til den gode prestisjevinen deres, Finca Monasterio. Inspirasjonen er fra Medoc i Bordeaux. Finca Monasterio er en slags super-Rioja, hvor Tempranillo-druen er blandet med inntil tyve prosent Cabernet Sauvignon. De franske druene ble introdusert på eiendommen av en fransk oberst, men er fortsatt ikke akseptert som «offisielle» i Rioja. Derfor står de ikke nevnt på etiketten.

Skikkelig flukt over de Ley-vinene er det gradvis blitt etter år 2000, da vinskaper Gonzales Rodrigues ble ansatt og fikk frie hender til å høyne kvaliteten og skape en ny generasjon Rioja-viner.

På tyve år er Grupo Baron de Ley blitt et av Riojas, og Spanias, aller største vinhus. Det skyldes først og fremst oppkjøpet av El Coto de Rioja, som lager god og rimelig Rioja-vin til hvermannsen. El Coto-vinene har mer modne druer (høyere sukkernivå), mindre tid i eikefat, og vinskaperen har fokus på den røde bærfrukten i Tempranillo-druene. Derfor er El Coto Crianza Spanias mest brukte restaurantvin, til dagligdags konsum. Men også her lages en super-Rioja: Coto Real Reserva smaker ulikt det meste som kommer ut av giganttankene i kanskje det største vinanlegget i hele Rioja. Alle trenger en stjerne blant de ikke fullt så skinnende edelstjernene. Coto Real er en slik stjerne.

Grupo Baron de Ley har også tatt steget ut av Rioja-regionen, både til Castilla og ikke minst til den langt mindre renommerte regionen Cigales. Et systematisk oppkjøp av gamle vinmarker der kulminerte med byggingen av det topp moderne anlegget Finca Museum, beliggende midt ute i et område med 70 -100 år gamle vinmarker. Slik sett har man valgt et sjeldent treffende navn for et vinhus! I Cigales lager Grupo Baron de Ley nå den flotte Museum Real Reserva som har tatt regionen kvantesteg fremover hva angår kvalitet. Druen er også her Tempranillo, selv om den lokalt går under navnet Tinta Fino.

- Vi skal lage stor vin slik man lager stor vin, men i større volum enn det som er vanlig, forklarer Eduardo Santos-Ruiz Garcia-Morales, sønn av eier og styreformann i Grupo Baron de Ley, om filosofien i firmaet. Selv er han eksportdirektør for Museum. 2001-årgangen (fortsatt tilgjengelig i Norge) satte Finca Museum på kartet for alvor. Selv mener husets vinskaper, som har bakgrunn fra Viña Carmen i Chile, Michel Rolland i Bordeaux og Isole & Elena i Toscana, at 2004-årgangen kanskje blir enda bedre. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet . . .

 
        
            (Foto: ULF DALHEIM)

  Foto: ULF DALHEIM

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå