Vulkanens store vin

Det finnes to slags vintyper på Sicilia. Den som lages i bakkeskråningene rundt vulkanen Etna, og den som lages på resten av øya. Benanti er i førersetet for Etna-vinen.

Saken oppdateres.

Få steder har man et slikt mangfold av druetyper, jordsmonn, klimaforskjeller og ulike viner som på Sicilia. Men det er likevel en fellesnevner for det meste av det som produseres av vin på denne spennende øya, som skilt ut fra resten av Italia ville vært verdens sjette største «vinland». Viner laget på vulkansk jordsmonn rundt Etna er imidlertid noe helt for seg selv. Etna er for øvrig fortsatt levende, og har fra tid til annen utbrudd som ødelegger flotte vinmarker.

–Etna er én ting, Sicilia noe helt annet, fastslår også Lisa Sapienza hos Azienda Vinicola Benanti. Vinhuset ble stiftet så sent som i 1992, etter at man fire år tidligere hadde begynt planleggingen. Grunnlegger Guiseppe Benanti hadde imidlertid solide tradisjoner å bygge på. De første vinmarkene i området påstås å være plantet for drøyt 4000 år siden, og i Benanti-familiens eie har man vinmarker der vinstokkene er over 100 år gamle. Da går det an å lage spennende vin. I dag har Guiseppe, som på Sicilia er like mye kjent for sitt engasjement i den farmasøytiske industrien, fått med seg sønnene Antonio og Salvino, selv om det er den kjente ønologen Salvo Foti som er hjernen bak Benanti-vinene.

Den vulkanske jorda er én ting som gjør Etna-vinene spesiell. Mikroklimaet en annen. Området har f.eks. tre ganger så mye nedbør som på resten av Sicilia, men det porøse jordsmonnet drenerer så godt at vinstokkene ved Etna gjerne har dårligere vekstvilkår enn vindruer andre steder på øya. Og skrint jordsmonn er som kjent et godt parameter for å få til god kvalitet på vindruene. Vinmarkene ved Etna ligger dessuten høyere opp enn vanlig (fra 450 til 1000 m o.h.), slik at druene modnes sent på høsten. Innhøstingen begynner vanligvis ikke før man er ferdig med vinhøsten på resten av Sicilia. Noen steder kan det i perioder være så mye som 30 grader forskjell på dag- og nattetemperatur.

Man skal være spesielt vininteressert for å gjenkjenne navnene på de lokale druetypene som brukes i Etna-vinene. På den røde siden er det først og fremst Nerello Mascalese og Nerello Capuccio. En hvit drue som lager flotte viner er Minnella.

–Guiseppe Benanti tenkte langsiktig da han engasjerte seg i vinindustrien. For selv om ingen kjente til, eller ville vite av, viner på de lokale Etna-druene for 14 år siden, var det uaktuelt å satse på noe annet. Målet var å uttrykke det spesielle «terroiret» (jordsmonnet) vi har her, og det klarer man best gjennom lokale druer. Det kostet mer, og det tar lengre tid, for dette er viner som trenger lagring. Men den investeringen ville Benanti gjøre. Derfor er det så fint å se at han har lykkes. Guiseppe Benanti anla veien som alle de andre nå kommer kjørende på, sier Lisa Sapienza og sikter til at Benanti-vinene er blitt et slags fyrtårn for viner fra Etna. Sapienza er også glad for å kunne røpe overfor undertegnede at Norge var en av de første markedene som «oppdaget» Benanti. Importøren Gaia trodde og satset på det nye vinhuset, og honoreres for det i dag gjennom å få sine faste kvoter av Benanti-viner. I dag betyr det tre røde og en hvit i bestillingslisten.

 
 
 
På forsiden nå