Ikke som alle andre

Vinhuset Viña Ijalba i Rioja er ikke som alle andre. Strategien er rett og slett å være annerledes.

Saken oppdateres.

Hva gjør du når du har et område med masse sand og stein, et nedlagt pukkverk og lite produktiv landbruksjord? Jo, du anlegger vinmarker! Dioniso Ruiz Ijalba jobbet egentlig med grus og pukkutvinning. Men da området var nok utnyttet, måtte han finne en ny anvendelse av arealene sine. Løsningen ble å starte innen vin.

Historien er nesten for god til å være sann, men i løpet av 30 år har Viña Ijalba stått frem som en av de mest eksperimentelle og nyskapende i Rioja, likevel står de med minst en fot solid plantet i det historiske.

De første vinmarkene til Viña Ijalba ble plantet i 1975, selve vinanlegget ble bygget i 1991, og i 1992 kom de første vinene på markedet. Siden har Ijalba brutt en rekke barrierer: De har introdusert den første Rioja-vinen laget 100 prosent på Graciano-druer, de var først ut i Rioja med økologisk vin og de var først i verden (!) med en vin på den nesten ikke-eksisterende lokale druen Maturana Blanca.

–Da vi oppdaget Maturana-druen var det bare 14 vinstokker igjen av denne historiske riojanske druetypen. Historisk sett er dette muligens den første drue i Rioja nevnt ved navn i litteraturen, på 1600-tallet, og den er et godt alternativ til Viura-druen, som utgjør 90 prosent av alle hvite druer i Rioja, slår direktør Juan Carlos Sancha Gonzáles fast, synlig stolt over resultatet de har oppnådd med Maturana. Den lagrer bra, den har høyt syre- og sukkerinnhold og gror små klaser som gir begrenset produksjon.

Forskning er et stikkord for virksomheten ved Viña Ijalba. Det handler både om å identifisere forskjellige utdøende minoritetsdruer i Rioja (de har klart å navngi hele 88 forskjellige!), de resirkulerer vannet som brukes i vinhuset og de samarbeider med universiteter for å finne ut av hvilke insekter som er bra og ikke bra for vinplantene.

–Etter at vi oppdaget/identifiserte 88 forskjellige lokale druetyper har vi forsøkt å ta vare på dem i en egen vingård. Til dette arbeidet har vi fått støtte fra landbruksmyndighetene i provinsen. Vi har også utgitt en egen bok om druetypene som finnes her i Rioja. Og vi har altså plantet en egen vinmark med Maturana-druen. Den har for øvrig også vært dyrket under navnet Rivadavia. I skrifter fra 1662 står det at man i byen Navarete hadde tre viner, to laget på den røde druen Real og en laget på den hvite druen Rivadavia, forteller Gonzáles.

Historien viser hvor viktig det er at noen tar vare på minoritetsdruene. I en vinverden hvor de fleste nyplanter vinmarker med sikkerstikk som Cabernet Sauvignon, Merlot og Chardonnay, er det spennende at det introduseres viner på druer man ikke lenger visste eksisterte. Går man 100 år tilbake, var 44 druetyper i vanlig bruk i Rioja. I 1942 var dette tallet redusert til 11, og i år 2000 var det bare syv igjen. Druene Tempranillo, Garnacha og Viura sto da for 90 prosent av totalproduksjonen i regionen. Nå er dette i ferd med å snu, og Viña Ijalba er blant foregangsvinhusene på dette området.

–Ensrettingen innen vinproduksjon er kjedelig. Nå må denne utviklingen stoppes! Vi har allerede mistet for mange druetyper. Det å gjenvinne en drue er en langvarig prosess som gjerne tar 10–12 år, sier Juan Carlos Sancha Gonzáles og ramser opp sjeldne druenavn som Royales, Morisca, Yjaarel, Turruntés og Maturana Tinta. Ukjent for de fleste i dag, en gang mye brukt i Rioja. I fremtiden kanskje blant de mest spennende vinene fra Viña Ijalba.

 
 
På forsiden nå