Det er en mørk og regnfull kveld, perfekt for å teste godt drikke.

Utenfor Adresseavisens lokaler i Nordre gate holder folk fra Trondheim bydrift på å rigge opp julepynt i byens gågater. Julelys på trærne og røde hjerter og girlandere på stram linje mellom lysstolpene. I den beksvarte novemberkvelden, uten et fnugg av snø, forsøker de å skape juleforventninger.

Inne i avishuset er et av møterommene allerede ferdigpyntet til jul. Lyssøyler, juleduker og tente stearinlys skal sette seks spente øltestere i den rette stemningen. Smaksglassene er satt frem. På bakrommet er servitørene Torstein og Julie i gang med å sortere 42 forskjellige juleøl i riktig rekkefølge. Alt skal smakes blindt, så de forskjellige ølene bæres inn etter tur i anonyme glass.

For svakt

Farvenyanser granskes, skum analyseres, duft sniffes. Det smattes og gurgles. En dunst av malt, krydder, frukt og karamell sprer seg i lokalet. Bare julemusikken mangler. Smakerne går inn sin egen boble av intens konsentrasjon.

– Oi, her smaker det Sanasol, utbryter plutselig Marthe. –Hmmm, er du kommet til øl nummer åtte, du også, kommenterer Jorg. Mens Thomas fastslår at han aldri hadde trodd det skulle være så merkbar forskjell på butikkøl fra store bryggerier som Ringnes, Borg og Hansa.

Etter at 17 butikkølvarianter er ferdigtestet, er det tid for litt refleksjon. Flere savner høydarne. Man enes om at det egentlig er nærmest umulig for bryggerimesterne å skape et skikkelig juleøl når alkoholinnholdet må ligge under 4,7 prosent, som er grensen for såkalt klasse D, det vi kaller butikkøl.

–Juleøl i klasse D er en skapt øltype. Alkoholgrensen vanskeliggjør hva man kan klare å oppnå av smak og fylde. Skrekkscenariet er at vi også i Norge får svensketilstander (les: svakøl), sier Thomas.

Han ser med glede tilbake til året 1998, da det igjen ble lov i Norge å brygge øl som hadde alkoholstyrke over syv prosent. Etter det har det vært en eksplosiv vekst i spennende nye ølvarianter på det norske markedet. Industriølet er utfordret av mange entusiastiske ølbryggere som faktisk har klart å skape butikk av nisjeøl.

Trenden viser at det kommer færre og færre nylanseringer av butikkøl, mens sterkølet vi kjøper på Vinmonopolet vokser i mengde (salg) og varianter fra år til år. Tøffeste øl i årets test er norsk og fra Rogaland; Berentsens Stelliger Divum Juleøl Årgang 2012, med hele 19 prosent alkohol. Det havner på tredjeplass. Vinner blant sterkølene blir Haandbryggeriet Nissemor, med behagelige seks prosent alkoholstyrke. Nummer to er dansk, en rik portervariant fra Fanø Bryghus.

Tradisjonsbundet

Underveis i testen merker vi at det ikke skal så mange rundene med sterkøl til testpanelet før stemningen stiger. På øl nummer 21 begynner Jorg å nynne på første julesang.

Vi spør om man hvert år gleder seg til jul og juleølets ankomst?

–Så klart, svarer Tanja. –Det må man jo bare gjøre. Juleøl, og julebrus!, er det som gjør at man beholder medlemskapet i «Ta jula tilbake», de prinsippfaste som absolutt må vente til første søndag i advent før korkene sprettes.

De andre i testpanelet røper forskjellige tradisjoner rundt juleølet når julen setter inn for alvor. Mens Tanja tviholder på Gilde Jule Aquavit og Dahls juleøl, satser Jorg på hjemmebrygget øl. Men må også kjøpe testvinnerne i årets juleølkonkurranser. Morten går for vanlig butikkstyrke fordi han bare må ha akevitt til maten. Men ellers velger han helst et mørkt, porteraktig øl. Som pubvert har han dessuten smakt det meste i god tid før klokkene ringer.

Ingen fasit

Farve, smak, maltvarianter og forskjellige tilsetninger diskuteres. Honning, appelsinskall, krydder, kaffe, barnåler og karamell er naturlige smaker i et godt juleøl. Flere bemerker farvenyansene, fra det helt lyse til det beksvarte. Ett av ølene er nærmest rødvinsfarvet. Noen er svært vinøse i uttrykket, med smak av rosiner, mørke plommer og sorte kirsebær.

– Det er aldri noe fasitsvar på hvordan et øl skal smake. Da er det enklere med vin, der er rammene strammere, mener Morten.

– Men kan det ikke bli for outrert, med for høy alkoholstyrke og for mange rare krydder- og smakstilsetninger?

– Nei, det er flott med særtrekk, mener Thomas. Det er helt supert at vi får stadig flere norske øl som er sære og rare. Og samtidig er det bra at forbrukerne får vite og kjenne at øl er mer enn pils. Et øl med tolv prosent alkohol og all verdens krydder er bare kjempebra, mener han.

Jorg istemmer: – Jeg ville ikke ha brydd meg om øl om det ikke var den innovasjon vi for tiden opplever i bransjen. For nå har også industrigigantene skjønt at de må gjøre noe. Flere av dem har satset nytt og i små opplag. Det er artig at juleøl blir et stadig videre konsept. Og at publikum følger etter. Nå kan du faktisk ta 150 kroner for et spesialøl.

Konklusjonen er klar. De 42 variantene som ble testet, viste frem utrolig mange spennende smaker. Og at et juleøl er godt når det fanger jula. Det gjør svært mange av sterkøl-utgavene i årets

juleøl-test.

– Men det er viktig, påpeker Morten, at man gjør som folk gjerne gjør med en flaske vin; deler gledene.

Slik smakte vinnerne

Klasse F – sterkøl – Vinmonopolet

1. Haandbryggeriet Nissemor (6 prosent): Intens duft, god bittertone, godt krydret. Julesmak, honning, rosiner og kandis. Spennende smaker.

1. Fanø Julebrygg (7,5 prosent): Komplekst, stor smaksintensitet, mørkt og tungt, nellik, anis og karamell, fin balanse, godt avrundet.

3. Berentsens Stelliger Divum Juleøl (19 prosent): Nærmest rødvinsfarget, mot portvin i stil. Intenst og sprelsk, klart alkoholpreg, mye krydder (vanilje). Nesten «too much of everything».

Klasse D – butikkøl – under 4,7 prosent

1. Grans Julebrygg: Delikat farge, mye smak, gir julestemning. Maltsødme, portvinstoner, drops og karamell.

2. Hansa Julebrygg boks:Saftig, preg av malt, toffee og mandler, en del sødme. Litt ubalansert, men et godt matøl.

3. Ringnes Juleøl boks: Maltpreget, stor saftighet, brent karamell, rund, fin friskhet (epleskall). Lett bitter ettersmak.

3. Ægir Julebrygg: Duft av nellik og sylte, skog og malt, en del julekrydder, lakris, frisk ettersmak. Kuriøs, men god.

Alkoholfritt

To alkoholfrie varianter ble også testet av øl-juryen. Santa Clausthaler ble rangert et lite hestehode foran Munkholm Juleøl.

-Jeg har en fanesak, sier Tanja Holmen: Hvorfor brygges det ikke mer alkoholfritt øl som smaker skikkelig?

-Umulig når man tar bort alkoholen, repliserer Thomas Sjue.

Men juryen enes om at det finnes et godt alkoholfritt alternativ, nemlig tyske Erdinger. Det smaker faktisk svært så bra.

-Men det er det jo ingen her som selger, utbryter Holmen.

-Jo, det gjør vi, svarer Morten ved Den Gode Nabo og Marthe ved Carl Johan.

Pubvert Morten Pettersen og utelivsgründer Tanja Holmen i intens konsentrasjon. Farve, duft, skum og smak teller med når et godt øl skal vurderes.
Ekspertjuryen fikk raskt julestemning da juleølet ble skjenket. Her deler av juryen i aksjon. Fra venstre Marthe Stendahl, Morten Pettersen, Tanja Holmen og Jorg Solheim.
Marthe Stendahl fra Carl Johan Lunch & Møteplass studerer farven på en av de 42 ølvariantene som var med i årets juleøltest.
Thomas Sjue skal starte sitt eget bryggeri i Trondheim over nyttår. Under juleøltesten noterte han iherdig alle detaljer om ølene han smakte.