Fant 350 000 liter Nervi-vin i kjelleren

Norsk nebbiolo-drøm

Da ett av Italias mest kjente vinhus gikk konkurs, sto den norske finansmannen Erling Astrup klar med penger.

Etablert 1906: Kathrine og Erling Astrup er henholdsvis markedsansvarlig og daglig leder ved det norskeide italienske vinhuset Nervi i byen Gattinara. Da Erling studerte i Milano i 1995, fikk han for første gang smake Nervi-vinene, og de har fulgt ham tett siden. Nå er han en av eierne til Nervi. 

Saken oppdateres.

Erling Astrup smakte sin første Nervi-vin da han studerte i Milano i 1995. Det ble et møte med en vin og en vinregion han ikke kunne gi slipp på senere. Selv om området Gattinara nord i Piemonte er en lillebror sammenlignet med de mer kjente Barolo og Barbaresco, mener Astrup, og mange med ham – at Gattinara er en viktig del av nebbiolo-verdenen. Gattinara-vinene er noe for seg selv på grunn av et helt unikt jordsmonn og sin nærhet til Alpene og fjellkjeden Monte Rosa.

Konkurs

Nervi-konkursen er historien om en pengesterk italiensk stålmagnats lek med sin vinlidenskap. Da stålfirmaet gikk strålende, kjøpte han like godt opp favorittprodusenten sin, dog uten å tenke på at også vin krever profesjonalitet. Han var mer opptatt av å nyte vin enn å sørge for at den også kom ut til konsumentene. Så da finanskrisen slo inn over Italia, gikk også Nervi med i dragsuget.

Erling Astrup, som hadde holdt kontakten med Italia etter studietiden, fikk høre om konkursen og bestemte seg for å iverksette en redningsaksjon for Nervi. Fra høsten 2009 til våren 2011 jobbet han intenst med å få ordnet opp i pantsettelser og gjeld. Underveis passet han på at vinansvarlig Enrico Fileppo og den 73 år gamle vinmarksbestyreren Hector holdt virksomheten ved Nervi i gang.

Norske investorer

– Det var et møysommelig arbeid jeg ikke tror det ville vært mulig å nå frem med om det ikke var for at jeg både snakker og skriver italiensk flytende. Hele 18 banker hadde pant i Nervi, så det ble mange møter og diskusjoner. Men i april 2011 var det meste på plass. Siden har jeg vært her annenhver uke. Nå gjelder det å bygge opp et internasjonalt salg av vinene, sier Astrup.

Han fikk med seg tre andre norske investorer på kjøpet av Nervi. Blant dem vinimportøren og vineksperten Christopher Moestue som i utgangspunktet ble bedt om å komme ned til Gattinara for å gi en uttalelse om kvaliteten på det store volumet av vin som lå på fat i Nervi-kjelleren. Moestue skrev ingen rapport, han ba istedet om å få bli med på å kjøpe Nervi, så imponert var han over vinene.

Erling Astrup vil ikke snakke om størrelsen på investeringen som måtte til for å få Nervi over på norske hender.

– Men det var ikke veldig billig, nei, sier han med et smil. Samtidig påpeker han verdien av 350 000 liter Nervi-vin fra årgangene 2002 og oppover som lå i kjelleren da de overtok. Legger man til grunn en pris på for eksempel én euro per liter, kan man raskt trekke fra noen millioner av kjøpesummen.

Oser historie

Det oser historie av Gattinara og Nervi. Astrup er glødende opptatt av både det kulturelle og historiske aspektet til området, ikke minst at det å lage vin på nebbiolo-druen har lange tradisjoner. Når jeg kommer på besøk, har han ordnet avtale både med stedets kultursjef og den lokale presten Franco Givone. På sistnevntes kontor henger et maleri som er en versjon av Leonardo da Vincis «Nattverden». På bordet med Jesus og disiplene står et glass vin, og Astrup er hellig overbevist om at det er nebbiolo i glasset.

– Alle kan jo se på to hundre meters avstand at det i hvert fall ikke er barbera i det glasset, gliser Astrup om bildet som er fra rundt 1550.

Allerede da Gattinara fikk sin offisielle bystatus i 1242, var vin en viktig del av inntektene for beboerne. En av de mest betydningsfulle menn i Gattinara-historien er Mercurino Arborio di Gattinara (1465-1530), som bl.a. var fremste rådgiver for keiser Charles V. Mercurino tok med seg Gattinara-vin til hoffet i Madrid, og vinen var også med i bagasjen hans da han reiste rundt som diplomat og megler. Den gangen var det 628 hektar med vinmarker i Gattinara, altså på størrelse med Barolo.

Nervi er én av tre store produsenter i det som er blitt til «lille» Gattinara. Den største produsenten, Travaglini, kontrollerer rundt 50 hektar av totalen på 104 hektar. Nervi har 25 hektar og Antinolo 12,5 hektar. Resten av vinmarkene deles mellom rundt 100 knøttsmå eiere, men bare 14 produserer vin og tapper med egne etiketter i Gattinara. De fleste lager vin kun til eget bruk eller selger druene.

Nervi-hovedkvarteret er strategisk plassert midt i byen Gattinara, og denne dagen kryr det av unger og foreldre der, for to dager senere skal 60-årsdagen til Erling Astrups mor feires med stort innrykk av nordmenn. Nervi som vinprodusent ble etablert i 1906 og er det eldste av de nåværende vinhusene i Gattinara.

Mann-/konesamarbeid

Jeg blir med ekteparet Erling og Kathrine Astrup opp til et av de høyeste punktene ovenfor Gattinara. Vi kjører innom ruinene av et vakttårn fra år 999. Det er historie i hver sving også i vinmarkene.

Kathrine jobber nå med markedsføringen av Nervi-vinene og forteller om flott respons, bl.a. på den store vinmessen Vinitaly. Hun har nylig vært i London og Paris. Vi åpner en flaske Nervi rosévin (laget på nebbiolo og uva rara) og nyter den med imponerende utsikt over området. De fleste vinmarkene ligger på 290-420 meter over havet, sydvendt i bratte skråninger. Erling peker ut den berømte Molsino-vinmarken. Han sier at hans egen lidenskap for Nervi Molsino var hovedgrunnen til at han kjøpte vinhuset. Vi skimter også vinmarken Valferana, den andre enkeltvinmarksvinen fra Nervi. Jordsmonnet er preget av leire og vulkanske avsetninger, bl.a. porfyr (magmatiske bergarter som inneholder større korn av enkelte mineraler, særlig feltspat eller kvarts). Terroiret i Gattinara er helt unikt, påpeker Astrup igjen. For det er tiden som har skapt Gattinara.

Rendyrker fingeravtrykk

Gattinara-vinene trenger også tid. Derfor bruker Nervi slagordet «Nectar in tempore» (nektar i tiden). For det er alltid en anledning til å nyte en nebbiolo-vin, mener Erling Astrup. I tillegg til de tradisjonelle røde nebbiolo-vinene, laget de i 2012 for første gang rosé. I kjelleren ligger også spumante og godgjør seg. Å lage musserende er en gammel Nervi-tradisjon som de nye norske eierne har tatt opp igjen.

– Det gjelder å rendyrke det spesielle fingeravtrykket som Gattinara gir viner laget på nebbiolo-druen. De Gattinara-produsentene som har gått på trynet, er de som har vært «Barolo-wannabes». Gattinara er høy syre og presise, strukturerte, spesielle og nærmest asketiske viner.

Nebbiolo-druen velger sin vinbonde, det er ikke vinbonden som velger nebbiolo. Gattinara er et nisjeprodukt i en enormt omfattende vinverden. Men det er et viktig nisjeprodukt, påpeker Astrup.

– Hva var reaksjonen lokalt i Gattinara på at det kom norske eiere hit?

– Både borgermesteren og de fleste andre her er superhappy med oss som eiere. De har sett og forstått vår lidenskap. Noen etablerte hadde kanskje ønsket å overta og bli enda større, men jeg mener det er viktig med mange små produsenter her i Gattinara, svarer Erling Astrup.

Lang historie: Erling Astrup har lest seg opp på Gattinaras historie og har blant annet et godt vennskap med den lokale presten, Don Franco, som her viser frem fødsels protokoller for Gattinara tilbake til 1200-tallet. 

Lang historie: Erling Astrup har lest seg opp på Gattinaras historie og har blant annet et godt vennskap med den lokale presten, Don Franco, som her viser frem fødsels protokoller for Gattinara tilbake til 1200-tallet. 

På forsiden nå