Går sine egne veier

Noen vinfolk er ikke som andre. Aldo Vajra er en av disse. På en tid da mange andre forlot landsbygda for å søke lykken i storbyene, dro Aldo motsatt vei.

Far og sønn: Aldo Vajra var ikke gammel nok til å få signere på banklån selv da han startet familiefirmaet i 1972. I dag får han hjelp av blant annet sønnen Guiseppe som er hans høyre hånd både ute i vinmarkene og nede i vinkjelleren. Foto: ULF DALHEIM 

Saken oppdateres.


Aldo Vajra var for ung til å få lov til å signere på banklån da han i 1972 bestemte seg for å forlate storbyen Torino og dra til Barolo for begynne med vin. Det var kanskje derfor han valgte å bruke navnet til sin bestefar Guiseppe da han skulle finne et navn til vinfirmaet. 40 år senere er familiefirmaet G.D. Vajra en av de moderne legendene i Piemonte.

Satser på Barolo

Barolo-viner er hovedbasis for virksomheten ved Vajra, der Aldo fortsatt spretter rundt som den store sjefen, men hvor de tre barna etter hvert har fått ansvaret for mye av arbeidet i et etter hvert ganske stort familiefirma. Eldstesønn Guiseppe assisterer sin far i vinkjelleren når vinene skapes.

Om druen nebbiolo har hovedrollen i de mest kjente Vajra-vinene, fra berømte vinmarker som Coste de Vergne, Fossati, La Volta og juvelen Bricco delle Viole (65–70 år gamle vinstokker), så har ikke Aldo vært redd for å eksperimentere. Han var først i Piemonte med riesling-druen, som ble plantet i en vinmark han kjøpte i 1984. Da hadde han nettopp giftet seg med sin utkårede Milena, men i stedet for å dra på bryllupsreise, valgte han heller å investere i en nykjøpt vinmark.

–Ikke plant nebbiolo i øverste del, hadde selgeren av vinmarken sagt. Aldo valgte riesling og har etter det definert hvordan riesling fra Piemonte skal smake.

Fortsatt fersk på riesling

En annen gang kjøpte han en vinmark som lå høyere enn alle andre vinmarker i Barolo (407 moh.). Den var heller ikke velegnet for sentmodnende nebbiolo-druer. Aldo kunne ha satset på dolcetto, men valgte å plante pinot noir og skapte igjen Piemonte-historie.

–Vi er stadig bare for «studenter» å regne når det gjelder å bruke riesling. Vi ser fortsatt opp til de beste riesling-produsentene i Alsace, Tyskland eller Østerrike, sier Guiseppe Vajra, som også røper at det å plante pinot noir i 1999 var en slags protest mot de lokale myndighetene som de mener er for rigide i forhold til å la produsentene i regionen få tenke nytt.

De første årene var tøffe og arbeidsomme år for Aldo Vajra og familie. Hadde det ikke vært for at han kunne tjene litt ekstra til livets opphold som professor i ønologi ved universitetet i Alba, hadde nok ikke G.D. Vajra overlevd det første tiåret.

Elegante viner

Eleganse er et mye brukt ord om vinene fra Vajra. Mange mener de definerer hvordan en vellykket Barolo skal smake. Aldo er en slags tradisjonalist, i den forstand at han benytter seg av lang maserasjonstid og slavonske eikefat. Men tradisjoner er bare et grunnlag for å bygge videre. Det gjør familien Vajra i høyeste grad.

Far og sønn: Aldo Vajra var ikke gammel nok til å få signere på banklån selv da han startet familiefirmaet i 1972. I dag får han hjelp av blant annet sønnen Guiseppe som er hans høyre hånd både ute i vinmarkene og nede i vinkjelleren. Foto: ULF DALHEIM 

Far og sønn: Aldo Vajra var ikke gammel nok til å få signere på banklån selv da han startet familiefirmaet i 1972. I dag får han hjelp av blant annet sønnen Guiseppe som er hans høyre hånd både ute i vinmarkene og nede i vinkjelleren. Foto: ULF DALHEIM 

Brødre: En ny generasjon Vajra er på vei inn i ledelsen ved G.D. Vajra. Her er Guiseppe (t.h.) smamen med sin yngre bror. Foto: ULF DALHEIM 

Brødre: En ny generasjon Vajra er på vei inn i ledelsen ved G.D. Vajra. Her er Guiseppe (t.h.) smamen med sin yngre bror. Foto: ULF DALHEIM 

På forsiden nå