Campanias berømtheter

Familiekrangler kan føre til så mangt. For Mastroberardino-familien endte det opp med en gjenoppdagelse av hvilke muligheter som ligger i Campanias tre store viner.

Saken oppdateres.

La oss først gå tre tusen år tilbake i tid. Det som i dag er kjent som regionen Campania sør i Italia, fra kystbyen Napoli og innover i landet, i et utpreget vulkansk landskap, var den gang en gresk koloni. Herfra hentet athenerne noen av sine beste viner, og en av druene som ble brukt var en hvit drue som i dag er kjent som Greco di Tufo. Sammen med den røde Aglianico-druen (kjent fra Taurasi-vinene) og hvite Fiano di Avellini utgjør den de tre DOCG-vinene som i dag kommer fra Campania.

Grunnlagt i 1878

Fra grekernes herredømme på 800-tallet før Kristus, gjennom senere okkupasjoner av gotere, romere og spanjoler, ble vintradisjonene i Campania utviklet og foredlet, og da regionen i 1860 endelig ble italiensk, var det bare rett og rimelig at Mastroberardino-familien i 1878 grunnla et ekte kampanisk vinhus her, i byen Atripalda. Vinene fra Campania ville ikke vært hva de er i dag uten Mastroberardino. Gjennom generasjoner var kvalitetsvin fra Campania synonymt med Mastroberardino. I dag utfordres de av andre vinhus som har oppdaget de tre lokale druenes fantastiske egenart og muligheter.

Familiekrangelen i Mastroberardino oppsto tidlig på 90-tallet. De to brødrene Antonio og Walter klarte ikke å enes om vinhusets fremtid, og Walter forsvant ut av firmaet, og sammen med han også mange av familiens beste vinmarker. Walter etablerte sitt eget hus i Montefusco, mens Antonio, som er regnet som Campanias nestor innen vin, ble igjen på familiegården i Atripalda. Etter bruddet i 1994 har han systematisk kjøpt opp noen av de beste vinmarkene i regionen og bygget opp firmaets renommé igjen, sammen med sønnene Carlo og Pietro. Særlig sistnevnte har etter hvert fått en fremtredende rolle i «nye» Mastroberardino. Nær 130 års historie forsvinner ikke så lett.

Tre store viner

Litt om de tre DOCG-ene (Denominazione di Origine Controllata e Garantita) som er Campanias stoltheter:

Røde Taurasi (DOCG fra 1993) er hele Sør-Italias kronjuvel, av mange benevnt som Sydens Barolo, først og fremst pga. Aglianoco-druens egenskaper; mørk, muskuløs og heftig som den ofte fremstår. Lagringspotensialet er betydelig, for tanninene er stramme og kraftige. 30 år trenger ikke være noen umulig alder for en stor Taurasi-vin. Det skal være minst 85 prosent Aglianico i vinene, ofte er det 100 prosent. Druen som gjerne blandes inn er Piederosso, en annen lokal stolthet. Taurasi-viner kjennetegnes av et rikt spekter av dufter og smaker, fra fioler til skogsbær, kirsebær, plommer, svisker, balsamico og krydder. Taurasi-viner lages på druer dyrket i hele 17 forskjellige Campania-kommuner, alle med utpreget vulkansk jordsmonn.

Fiano di Avellini (DOCG fra 2003) kommer fra området rundt byen Avellini, og kan lages i 26 kommuner. I utgangspunktet en ikke altfor kraftig hvitvin, men smaksspekteret er imponerende, spesielt etter noen få år på flaske. Da kommer aromaer som henleder til tropiske frukter, pærer, honning, nøtter, anis og blomster. Navnet Fiano skal stamme fra den romerske druen Apianum, kalt «bienes drue» på grunn av dens sødme. Matroberardino begynte å lagre Fiano på eikefat på 1970-tallet, og skapte dermed en slags hvitvinsrevolusjon i et Italia der alle hvite viner skulle være lette, friske, unge og gjerne frizzante.

Greco di Tufo (DOCG fra 2003) er overlevingen fra grekernes tid i Campania. «Etternavnet» stammer fra landsbyen Tufo, en av de åtte kommunene der denne druen dyrkes. De er ofte knasende tørre, dog med et heftig krydderpreg, og blir gjerne også ganske aromatiske, med en lett bitter ettersmak som gjør at de egner seg godt til mat.

 
        
            (Foto: MASTROBERARDINO)

  Foto: MASTROBERARDINO

 
        
            (Foto: MASTROBERARDINO)

  Foto: MASTROBERARDINO

På forsiden nå