I en kort notis i Adresseavisen 14. august 1767 kan vi lese at ”blev et Qvinde-menneske for begaaet Barne-fødel i Dølgsmaal paa Gaarden Søtvigen i Schiørn henrettet paa Ho-Øen, som ligger i nærværelsen af det Stæd, hvor gierningen for omtrent halvandet Aar siden er skeet.

LIKTE DU DETTE? Tema: Adresseavisen 250 år

Hvilken familietragedie skjuler seg bak den lille setningen, skrevet for nøyaktig 250 år siden? Dølgsmål betyr hemmelighet, og begrepet ble ofte brukt i strafferettslig forbindelse, som betegnelse på en kvinne som hadde forsøkt å skjule sitt nyfødte barn ved å avlive det, sette det ut i skogen eller lignende. Barnefødsel i dølgsmål var vanlig for kvinner som hadde havnet i “uløkka”, enten som følge av leiermål (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner på 1600-og 1700-tallet var dølgsmål, og ofte barnedrap, ansett som eneste utvei for å skjule skammen.

foto
Dølgsmål: Barnedrap og barnefødsler i dølgsmål har eksistert til alle tider, men straffen for slike ugjerninger har variert.

Men straffen var hard for den som ble grepet i dølgsmål, og ovenstående sak dreier seg altså antakelig om et barnedrap. I Adresseavisens oppslag får vi ingen detaljer om selve henrettelsen – slike detaljer var gjerne forbeholdt andre medium som vektla det morbide, slik som de samtidige skillingsvisene – men vi kan gå ut i fra at ”Qvinde-mennesket” som omtales her led samme skjebne som mange andre ugjerningsmenn og -kvinner på denne tiden: Hun ble halshugget og hodet ble satt på stake. Hvem var denne kvinnen fra Søtvigen i Schiørn? (Stjørna i Bjugn).

VIL DU VITE MER? Etter at denne artikkelen sto på trykk i Adresseavisens papirutgave mandag 14. august kom en rekke henvendelser om kvinnen. Flere historieinteresserte lesere kunne fortelle oss at det var tjenestepiken Siri Pedersdatter Kammen som ble halshugget. Les historien om hva som skjedde med henne her.

Hvis noen av Adresseavisens lesere har informasjon vil forfatterne av denne spalten gjerne høre om det.