Foreldrene har for høye forventninger til barnas modenhet. Det viser forskningen til Silja Berg Kårstad. Hun er psykologspesialist ved BUP, St. Olavs Hospital. I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har hun testet den emosjonelle forståelsen hos nærmere 1000 fireåringer i Trondheim.

I testen sitter barna sammen med en voksen og går gjennom enkle historier i en bok. Underveis skal barnet peke på tegninger med ulike ansiktsuttrykk for å vise hvilke følelser som hører hjemme i billedfortellingen. Etterpå tar foreldrene den samme testen og skal gjette hva deres eget barn har svart. Det bommes mye.

- Jeg bommet jeg også, ler Kårstad etter å ha tatt testen sammen med sin egen fireåring Marius, for å vise Ukeadressa hvordan det

- Akkurat som det store flertall tror jeg at barnet mitt er mer utviklet emosjonelt enn det er. Forskningen min viser at nesten alle foreldre overvurderer barna. Mange tror at fireåringen ligger på en syvårings nivå. Dette kan føre til at vi behandler og snakker med barna på et høyere nivå enn de forstår. Forventninger er bra, men de bør være innenfor det barna har forutsetning for å mestre. Ellers kan det oppleves som at de ikke strekker til.

Slitsomt å strekke seg

I studien testet Berg Kårstad fireåringene på nytt etter at de var blitt seks. Fra fire til seks år skjer et sprang i forståelsen av følelser. Det viste seg at forståelsen økte mest hos barna til foreldrene som hadde vært flinkest til å gjette ungenes svar da de var fireåringer.

- Foreldrene som er best til å sette seg inn i barnas følelser, har en gunstig virkning på deres følelsesmessige utvikling.

Trøsten til «overvurderende» foreldre er at det ikke ble funnet mer tegn til angst og depresjon hos barna der foreldrene hadde bommet mest på ungenes nivå. Forskeren er likevel ikke helt beroliget.

- Langtidsvirkningene kjenner vi ikke, men det er lett å tenke seg at det er slitsomt hele tiden å føle at man må strekke seg, jage etter å bli voksen. Når jeg jobber som psykolog opplever jeg ofte at voksne bruker for vanskelige ord og har for høye forventninger om endring hos barna. I terapi må vi justere foreldrenes forventninger.

Forskning viser at barn med god kompetanse på følelser gjør det bedre på skolen. Andre studier har vist at det er vanlig at foreldre overvurderer ungene på andre måter også, det gjelder for eksempel intelligens og språk.

- Graden av overvurdering varierer. At følelsesutviklingen blir så kraftig overvurdert skyldes kanskje at foreldre synes det er vanskelig å gå inn i barnas følelser. Det er enklere for en voksen å vurdere nivået på språk og intelligens hos barnet.

LES  OGSÅ: Yngre mødre har bedre psykisk helse

Studien til Silja Berg Kårstad viser også at god kompetanse på språk gir en bedre utvikling i å forstå følelser. I tillegg viser den at barn som har mange venner og er godt likt, forstår følelser bedre. Dette går begge veier: God forståelse av følelser gjør det lettere å få venner.

- Fireåringer skjønner enkle følelser som glede, sinne, det å være lei seg. De klarer ikke å sette seg inn andres følelser. En åtteåring klarer å sette seg mer inn i at andre føler annerledes enn dem selv, empati.

Åtteåringene har også avanserte følelser som krever mer kognitiv forståelse, for eksempel skam over å ha gjort noe galt.

Hva er så oppskriften på å forstå barna bedre? Det har ikke Berg Kårstad forsket på, men hun viser til annen forskning som sier at det er gunstig at foreldre er flinke til å sette ord på følelser, gode til å regulere egne følelser og åpne overfor egne og barnets følelser.

Derfor trenger barn egentid med foreldrene

- Noen foreldre er flinke til å oppfatte og observere. En måte å komme nærmere på er å koble ut verden utenfor og gå inn i leken sammen med barnet. Jeg vil slå et slag for å leke og tulle mer. Her teller kvaliteten på samværet mer enn kvantiteten. Slike stunder kan åpne opp for å dele følelser, gode og dårlige, på en naturlig måte. Noen foreldre har ikke lært eller fått så mye emosjonell støtte fra sine egne foreldre, og trenger å øve sammen med barnet. Noen barn kan ha svake følelsesuttrykk som er vanskelig å oppdage. Andre uttrykker følelser sterkt, det kan overvelde foreldrene slik at de ikke vet hvordan de skal reagere. Når vi er stresset, er vi dårligere på å oppfange barnets signaler. Vi nordmenn er kanskje ikke verdensmestere verken i å uttrykke eller snakke om følelser, sier Silja Berg Kårstad.

Hun mener foreldre ofte kan være for raske til å reagere på barnets følelser, for å skåne barnet - eller stille eget ubehag.

- Som småbarnsmamma vet jeg at jeg snakker for mye når barna uttrykker følelser. Å belære en rasende fireåring har ingen nytte. Han hører ikke og klarer ikke ta inn info. Derfor må man hjelpe barnet å regulere ned følelsen før du kan forklare, eller gi en tilbakemelding på barnets reaksjon. Vi skal anerkjenne følelsen og ikke være så kjappe med å avlede, finne på noe artig isteden.

Forskeren er opptatt av at foreldrene også må vise følelser.

- Der jeg jobber må vi si til foreldrene at barna tåler at foreldrene er lei seg, så lenge foreldre klarer å regulere sin tristhet og ikke gråter i timevis, og ikke klarer å trøste og ta vare på barnets behov for støtte. Foreldre må gjerne sette ord på sine egne følelser i tillegg til barnets, men selvsagt på en alderstilpasset måte. Vi har mye forskning som viser at det er viktig at foreldre klarer å hjelpe barna med å regulere sine følelser. For eksempel handler det om å øke eller redusere intensiteten og varigheten. Forskning viser også at foreldre som tør møte barns negative og positive følelser, og tør være litt i følelsen sammen med barnet, klarer å regulere barnets følelser bedre enn de som vil at det skal gå over fortest mulig.

Ungdom trenger foreldrene

Silja Berg Kårstad mener det er en styrke hvis barna forteller foreldre om sine følelser.

- Barn, ikke minst tenåringer, har mange negative følelser. Vi skal ikke være redd for tristhet eller sinne. Foreldre skal ikke etterstrebe at barnet alltid skal være glad. Vi trenger alle følelsene. I ungdomsårene er det ikke uvanlig at livet oppleves vanskelig, kanskje for vanskelig. Det er slitsomt med alle følelsene i fasen der hjernen er «under ombygging». Det er godt å ventilere de vanskelige temaene, også følelser omkring døden.

Tanker om å ta sitt eget liv er ikke uvanlig i tenårene. Foreldre kan bli redde av å høre sånt, og vil unngå temaet. Men de er barnas viktigste samtalepartnerne, også for vonde og sterke følelser. Vi må tåle å høre at de unge har det jævlig. Barna er blitt så store at foreldrene tror at de ikke er viktige for dem lenger. Jeg tror en god del ungdommer savner å ha foreldrene som samtalepartnere. Vi ser en opphopning av angst og depresjoner blant jenter i denne perioden. Mer kontakt og åpenhet mellom de unge og foreldrene ville nok vært gunstig. Å være autoritær og fordømmende virker mot sine hensikt. Det er bedre å være rolig og utforskende.

Alle gjør feil

Berg Kårstad er nøye med å understreke at ingen foreldre er perfekte.

- Alle foreldre bommer. Det viktigste er at vi reparerer, innrømmer at vi var for kjapp, eller for sint. Det er ikke uvanlig at både barn og voksne viser sinne når man egentlig er lei seg. Hjemme skal jeg svitsje mellom en fireåring og en åtteåring. Ikke like enkelt alltid. Krangling mellom søsken

er et hett tema. I de situasjonene er det viktigste å beholde roen. Hodet fungerer ikke hvis man slipper løs sterke følelser. Går den voksne rett

opp i affekt, kan barnet bli redd, og blir kanskje tilbakeholden med å vise følelser. Det mest skadelige er hvis den voksne er mye sint, ikke vil snakke om følelser, eller i verste fall gjør narr av barnets følelser.

svein.inge.meland@adresseavisen.no

Testing: Marius peker på ansiktsuttrykket han synes passer til historien som fortelles. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen