Det må jo være litt vondt her du ligger?
- Litt vondt, ja! Men den jeg tok under brystet var verre. Det vondeste er å tatovere tynn hud, spesielt over ribbeina.
Aj! Du må nesten beskrive hvordan det kjennes ut...
- Det er som om noen stikker en nål litt hardt ned i huden din og drar den bortover. Så det stikker, jo. Jeg pleier å være ganske nervøs i forkant, men i dag tenkte jeg at nå blir det noen timer med ubehag, og så går det greit. Hadde det vært kjempevondt, hadde jeg ikke gjort det.
Hvorfor utsette seg for noe sånt frivillig, hadde jeg nær sagt. Selv feiget jeg ut da jeg vurderte å tatovere et par poter på foten for mange år siden.
- Nei, sei det! Det gjør litt med selvtilliten. Man føler seg kulere, kanskje. Det er en måte å uttrykke kunst gjennom kroppen sin på.
Tenk hvis du skulle angre!
- Det kan jo skje, men det får jeg ta da. Det gidder jeg ikke tenke på nå.
Hvordan havnet du egentlig her?
- Jeg har alltid hatt en lidenskap for tatoveringer. Jeg og en kompis, han sitter og venter på meg nå, pleide å tegne tatoveringer på hverandre med tusj i timene på ungdomsskolen. Men jeg måtte vente til jeg ble 18. I sommer tok jeg den første. En fugl og noen blomster her…
På magen under brystet?
- Ja, en «underboob», som det heter. Den synes jeg var veldig fin! Når du først begynner er det vanskelig å la være. Du blir hekta. Jeg måtte tilbake hit!
Hva får du tatovert på leggen nå?
- Et portrett av en dame som holder en brennesle i hånda.
Symboliserer det noe?
- En brennesle brenner jo hvis du holder i den, men hun gjør det likevel, med et veldig sterkt ansiktsuttrykk. Det minner meg om bestemoren min. En sterk dame. Hun har bestandig vært opptatt av sunt kosthold - og pleide å lage brenneslesuppe.
Føler du deg annerledes med tatoveringene på plass?
- Ja, du ser jo en forandring på kroppen. Det er jo et bilde der, en tegning. Jeg føler meg mer selvsikker, blir på en måte litt tøffere. Du forandrer kroppen slik du vil ha den.
Er det ikke dyrt?
- Jo, den jeg tar nå koster 7500 kroner. Jeg jobber på siden av skolen, som hjemmehjelp på et sykehjem der bestemoren min bor.
Fortell om henne!
- Hun blir 92 neste år. Et godt forbilde, som alltid har vært veldig sterk. Hun har alltid vært glad i naturen, og opptatt av naturmedisin. Alltid gode fortellinger å by på, hun er veldig god å prate med.
Leser hun avisa? Du får sende henne en hilsen her!
- Det gjør hun! Ja, hva skal jeg si, da? Jeg må si at hun kanskje ikke er så begeistra for tatoveringene, men denne her er jo litt til henne!
Hvorfor er hun ikke så begeistra, tror du?
- Det er jo snart hundre år siden hun ble født, og da var det ikke så vanlig. De med tatoveringer ble kanskje sett på som litt kriminelle, det var ikke helt akseptert.
Hva sier foreldrene dine?
- Mamma likte den første veldig godt, men ville ikke at jeg skulle ta så mange flere. Men hun sendte meg en melding i stad og spurte hvordan det gikk, så jeg tror det går greit.
Men nå kan du bestemme selv! Hva var det beste med å fylle atten?
- Å få frie tøyler! Kjøre bil. Kunne gjøre det man vil.
Hva gjør du ellers i livet?
- Jeg går på idrettsfag på videregående i Grong, så jeg har kjørt hit i dag. Det tok to og en halv-tre timer.
Du har tatt fri fra skolen?
- I dag har jeg det.
Er dette gyldig fravær, da?
- Neei, hehe, det er det jo ikke... Det er en støyt jeg får ta. Det er verdt det!
Nå som det har vært så mye støy rundt den fraværsregelen, har du råd til å bruke opp fraværstimer på dette?
- Jeg har ikke så mye fravær ellers, så det går greit. Jeg må jo utnytte fraværsgrensa så langt det går!
Satser du hardt i én retning på idrettslinja?
- Neei ... Jeg drev litt med styrkeløft, men er ellers bare glad i å trene og røre meg. Jeg går på breddeidrett, så det blir alt fra fotball til volleyball. Akkurat nå driver vi med særemne på skolen, og så er det to og en halv uke til premieren på russerevyen. Jeg er revysjef, så nå er det travelt!
Russerevy! Hva slags innslag har dere?
- Alt mulig, fra Sylvi Listhaug til interne ting på skolen og ting som skjer i verden. Det går på ulike lærere og IKT-avdelingen på skolen, parodier og forskjellig gøy. Men før det skal vi på russetur til Åre.
Hva gleder du deg mest til med russetida?
- Neste år får vi de siste ukene med dem vi har gått i klasse med, før vi skilles. Noen har jeg kjent siden barnehagen. Når alle drar hver sin vei blir det vanskeligere å treffes.
Og etter russetida?
- Da tenker jeg å ta et friår eller et år på folkehøgskole. Jeg er litt usikker på hva jeg skal bli, kanskje noe innen helse. Jeg trives veldig godt på sykehjem. Jeg må ha litt pause, finne ut hva jeg vil. Jeg kan være litt ubesluttsom, men hvis jeg først har lyst på noe går jeg «all in».
Blir du boende i Grong?
- Jeg kommer nok til å flytte ut og være borte en periode, men kommer kanskje tilbake. Grong er en veldig fin plass. Fin natur. Vi har lakseelva Namsen. Grong er en liten plass hvor alle kjenner alle, på godt og ondt.
Hvor lenge må du ligge her, nå da?
- Vi begynte litt før tolv i dag. Jeg holder sikkert på i en tre – fire timer.
Og etterpå, hvordan kjennes det? Kan du dusje og sånn?
- Det blir jo et åpent sår de første dagene, så det er ganske vondt. Jeg må gå med plast over, vaske det med en spesiell såpe og smøre inn med salve tre ganger om dagen for at den ikke skal tørke ut.
Tenker du å ta flere etter hvert?
- Ja! Jeg har lyst til å ha en som dekker hele leggen og går litt oppover låret, kanskje med noen roser og blomster rundt det portrettet jeg får tatovert nå. Dette er bare begynnelsen!