Vi sendte våre to betjenter i Smakpolitet til Værnes for å sjekke maten på trøndernes lufthavn. Planlegg reisemåltidet med eksperttips om gode retter, og ikke minst: unngå katastrofene.

Seafood Bar

Rikt og godt utvalg med innbydende salgsdisk, men varmmaten faller i fisk.

Reke- og laksesmørbrød, wraps og krabbeskjell bugner på isbiter i den lekre salgsdisken på Seafood Bar. I tillegg frister ei tavle med varme sjømatretter. Her finnes også et rikt drikkekart, med en rekke hvitviner, lokale ølsorter og mineralvann. Bestillingen går effektivt, men byr dessverre på misforståelser, når eplemost fra Egge gård skal bestilles, og eplemost fra Mozell hendes over diskes.

Seafood Bar

- Nei, jeg ville ha den fra Egge, gjentar Håvard.

- Det er denne, gjentar servitøren.

- Nei, gjentar Håvard og ender med en Farris i stedet.

Vi slår oss ned i en lys sittegruppe bak disken med et rekesmørbrød. Det smaker like friskt og godt som det ser ut, med fersk dill, lodderogn og sitronskive på toppen. Det eneste minuset er selve brødet, som er veldig tørt og kjedelig. Totalt på plussiden, sett bort fra prisen på kr. 169,-. Også sushien, som lå ferdiglagd i plastbokser, er god. Makivarianter med laks og krabbe smaker ferskt og friskt.

- Om vi overser at risen er litt stiv, så kunne dette vært servert på restaurant, og prisen på 119,- er akkurat innafor, mener Håvard.

Stemningen stuper derimot når varmmaten kommer. Min kremete fiskesuppe til 179,- er grøtete i konsistensen, smaker kokt melk og har noen tørre laksefliser og seige reker i bunnen. På toppen ligger noen skiver tørr gulrot og frisk koriander, og det blir en smakskræsj for meg. De annonserte blåskjellene glimrer med sitt fravær. Huff. Håvard er heller ikke fornøyd med sin tomatiserte, spicy fiskesuppe.

Det er mest krepsehaler her og bittelitt ugjenkjennelig overkokt hvitfisk. En nedtur. Suppen har dessuten en unaturlig smak. Det eneste som trekker litt opp er et passe sting fra rød chili, sier han.

Konklusjon: Godt utvalg av sjømat og gode kaldretter. Nokså dyrt. Koselig og lys sittegruppe. Ikke en gang tenk på å bestille varmmat.

Upper Crust

Eksperimenterer forsiktig med vellykkede baguettekombinasjoner.

Ferdigsmurte baguetter er konseptet på Upper Crust. Disken bugner av diverse vrier, fine og grove, med både kjøtt-, fisk- og vegetarvarianter. Pris per baguett varierer fra ca. 90,- til 120,-, noen får også en tur innom ovnen før de serveres. Vi plukker med oss tre stykk fra en litt brå servitør som virker enda mer interessert enn oss i at dette skal gå fort unna. Først en spicy tuna. Brødet fremstår ferskt nok. Knasende i kantene, mykt inni. Tunfisksmaken kommer godt fram, sammen med en god tøtsj kajennepepper og finhakket gressløk. Denne liker jeg. Friskt og bra.

- Den trenger noen flere elementer for å være helt på topp, men veldig bra, istemmer Håvard. Også bacon- og brievarianten er positiv. Tykke skiver bacon og brie får et fint stikk av tranebærsyltetøyet.

Upper Crust

- Fett, salt og umami fra ost og bacon, og syrlig, søtt og bittert fra syltetøyet. Masse god smak, med andre ord, sier Håvard. Den desidert dyreste baguetten, en såkalt «premium meatballs», trekker dessverre noe ned. Vi snakker en real slugger, med store kjøttboller klemt inn i baguetten, noe som gjør den upraktisk å spise fra hånda. Med smelta ost og tomatsaus, blir det en i overkant tung og salt affære for min del, selv om den nok har sin målgruppe.

- Veldig pizzaaktig. Denne vil du sette deg ned med. Men tenk om de hadde brukt ordentlige kjøttboller med skikkelig tygg i, og en mer smakfull tomatsaus, kommenterer Håvard.

Den ferskpressede appelsinjuicen vi skeiet ut med, smaker veldig bittert. Kanskje har den stått ei stund på vent? Uansett, Upper Crust kommer ut på plussiden, både med tanke på pris og smak.

Konklusjon: Ferske, gode baguetter, stort sett med vellykkede kombinasjoner du kan ta med i hånda på flyet.

Ritazza

Det italienske alternativet på Værnes er best på kaffe og kaffebrød.

Her har vi det italienske pustehullet på Værnes. Med bokhylletapet på veggene i dempede farger, og fokus på kaffe, har de fått en fin atmosfære ytterst i ankomsthallen. Skjermede arbeidsplasser med strømuttak har de også lurt inn. Matmenyen fremstår ikke slavisk italiensk, og domineres av påsmurte brød i forskjellige former, som frister i disken. Vi åpner med en vegetarwraps, stappet full av frisk salat, oliventapenade, fetaost og quinoa-frø. Konsistensen er spenstig, smaken også, samtidig føles retten både sunn og mettende. Prisen for to halve wraps på kr. 89,- er heller ikke avskrekkende. Håvard er enig.

Ritazza:

- De kunne vært rausere med fetaosten, men absolutt godt, sier han. Ciabattaen med røykalaks og kokt egg, er i beste fall ordinært.

- Brødet er slapt, røykalaksen ganske tørr og smakløs, og ser ikke videre fersk ut. For 92 kroner må man kunne forvente noe mer, fastslår Håvard.

En såkalt flaguette med lunet kylling er heller ingen innertier. Slett ikke ubehagelig, men for meg roper den etter mer syrlig dressing, og tomatskivene smaker ingenting.

Sjekk her da, sier Håvard og løfter fram helbrune salatblader, som burde vært lilla. Det er lett å ta spisesteder for slike åpenbare feil, men det burde vært enda lettere for spisesteder å unngå dem. Det smaker da heller ikke godt, heller emment. Heldigvis runder vi av med god, fersk kaffe, fulgt av vellykka pain au chocolate og scones med tranebær.

Konklusjon: Av de rimeligste alternativene, dog med varierende kvalitet. Vegetar, kaffe og dessert, er valget her.

Pizza Hut

Råvarene drukner i smeltet ost og uheldige kombinasjoner.

Pizzatime! Pizza Hut byr på såkalt amerikansk pan pizza, det vil si med mye tykkere bunn enn det italienerne gjerne serverer. På Værnes teller vi 8 varianter som ligger klare til servering som stykker (kr 53,- for ett stykke, kr. 106,- for 2 stykker). Man kan også bestille en hel pizza for kr. 249,-. Vi tar med oss fire varianter inn i det behagelig avskjermede bakrommet med sittegrupper. Vegetarvarianten, margherita, er sørgelig kjedelig. Det er ingen basilikumblader på toppen og tomatsausen kjenner vi ikke smaken av. Bunnen er veldig luftig og smakløs, fyllet er tynt.

- Denne smaker bare fett og salt, sier Håvard treffende.

Hawaii-pizzaen overbeviser heller ikke. Igjen smaker det mest smeltet ost, det er noen få, anonyme skinkebiter, og biter av lite frisk ananas. Texas-varianten byr også på en endimensjonal fettete ostesmak, med salt bacon, salte kjøttboller og en søtlig klissete bbq-saus. Det blir i overkant salt og fett, denne klarer jeg ikke mange tygg av.

Pizza Hut:

- Dette ble litt kvalmende, medgir Håvard.

Jamaican-pizzaen er befriende lettere i smaken. Her finner vi både friskhet og sødme, og også mais og paprika på toppen. Kyllingen er i tørreste laget, og sweet & sour-sausen klaffer ikke helt med resten.

- Og er egentlig sweet & sour særlig jamaicansk, spekulerer Håvard. Det blir likevel en liten opptur etter en lang bølgedal. Men vi må innrømme at vi ikke føler oss verken supersunne eller godmett etter denne opplevelsen.

Konklusjon: Her kan du proppe i deg smelta ost på tykke smakløse loffbunner, i skjermede omgivelser. Vi savner gode råvarer, naturlig smak og valuta for pengene.

O'Learys

Overraskende frisk og god fiskerett, ellers lite å rope hurra for.

Den svenske franchisekjeden O’Learys er en kjent, gammel traver med 30 års fartstid i år. Også på avdeling Værnes er det flust av tv-skjermer, de fleste med internasjonal fotball, og menyen er amerikanskinspirert. Vi bestiller i baren og får maten servert nøyaktig 10 minutter etter. Man skulle kanskje tro det er dumt å bestille fisk på en såpass utpreget kjøttplass, men den gang ei. Håvards fish & chips (kr. 189,-) viser seg å være veldig anstendig.

O'Learys:

- Varm og god torsk med sprøtt ytre. Remuladen er fersklagd med friske kapers og urter. Chipsen er sprø. Dette smaker friskt og godt. De får også pluss for å servere malteddik til. Dette spiser jeg gladelig sammen med en øl mens jeg venter på flyet. Bra, konkluderer han.

Jeg er ikke like begeistret for quesadillasen min med pulled pork. Fyllet mellom tortillalefsene preges av fettete, kjedelig ost, og ganske lite revet svinekjøtt. Det blir fort en seig masse. Salsaen er frisk, rømmen velsmakende mens guacamolen er litt stram i hvitløkssmaken. Også her er chipsen godkjent, sprø og velsmakende. Vi runder av med en bacon & blues-burger (kr. 219,-) på deling. Den er helt grei, synes jeg, selv om kjøttet er vel kompakt. Håvard reagerer på coleslaw-en som severes på siden.

- Det er en kraftig ettersmak av noe her. Rett og slett vondt. Men jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. Utover det synes jeg burgeren er for kompakt og kjedelig, og at burgerbrødet er smakløst. Men det har i det minste ok konsistens, sier han.

Konklusjon: O’Learys er O’Learys, også på Værnes. Du vet hva du får, og du får det fort.

Simply Good

Fra godkjent kantinemat, til skuffende pasta, på utenlandsterminalen.

I utenlandsterminalen er det Simply Good som har monopol. I tillegg til pølser og burgere, tilbyr stedet varmretter og påsmurte brødvarianter. Vi bestiller mozzarella-sandwich, pasta carbonara og chili con carne, alle varmretter, og får en brikke som skal lyse når maten er ferdig. Det gjør den etter ca. 7 minutter.

Sandwichen er ei loffskive med masse mozzarellaost, litt vanlig «gulost», ei tykk stripe pesto og to tomatskiver (kr. 83,-). For meg er den usannsynlig salt og ostetung, uten å ha den finstemte, milde mozarellasmaken i front.

Simply Good:

- Masse ferdigpesto, feit og smakløs mozarella, og kjedelig loff full av luft, kommenterer Håvard før han gyver løs på sin chili con carne (kr. 149,-), servert med rømme og nachos på siden.

Den er ganske sterk, tommel opp for det. Det er litt forskjellige typer bønner og grønnsaker her, og litt kornete kjøttdeig. Helt grei kantinemat, sier han. Og et langt bedre valg enn min carbonara, som er fryktelig ensformig. En tung, ensartet ost- og melkesmak brytes bare så vidt av saltet i baconbitene. Spagettien er veldig, veldig myk. Her er det spart på krydder og andre ingredienser som kunne gitt smak. Klart best er kvastene med frisk sitrontimian på toppen, ellers er dette en sørgelig rett for kr. 159,--

Konklusjon: Ikke forvent noe mer enn vomfyll.