Uansett hva svaret er: Du vil huske det.

For mange sportsgale nordmenn vil datoen og klokkeslettet 13. februar 2018 klokka 13.37 gå inn i historien. Man vil huske nøyaktig hvor man var og hvem man var sammen med. Noen hylte kanskje av glede på bussen, mens andre satt og beit negler med kolleger på jobb. Presset fra 5,2 millioner nordmenn som forventet OL-gull lå tungt på 21 år gamle Johannes Høsflot Klæbos skuldre.

Er det på tide at Oddvar Brå får fred, og at spørsmålet om den forbaska staven får ligge? Foto: britt eirin johansen (illustrasjon

Kanskje er det på tide at Oddvar Brå får fred og endelig slipper å få spørsmål om den evinnelige staven som brakk. I 36 år har dette stavbrekket fra VM i Oslo vært staket inn i vår kollektive hukommelse. Og det er ingenting som tyder på at demensen setter inn heller. I forbindelse med OL i Pyeongchang laget The New York Times en stor artikkel om nordmenns litt spesielle besettelse. Ifølge avisa spiller det ingen rolle hvor mange medaljer Norge kommer tilbake med fra disse olympiske leker, fordi ingen vil få samme heltestatus som Oddvar Brå. I USA husker de fleste hvor de var da Kennedy ble skutt eller Neil Armstrong satte foten på månen. Da er det kanskje ikke så rart at amerikanerne stusser over dette stavbrekket, i det som i internasjonal målestokk må sies å være en marginal sport.

LES MER: Nylig gikk jeg hjem fra jobb. Da kom det en oransje penisforlenger av en bil

En reservestav som var helt lik den udødelige staven ble til og med utsatt for granskning av forskere ved Sintef i Trondheim. De konkluderte med at materialtretthet kan ha vært medvirkende årsak til at staven brakk i den siste motbakken inn mot stadion. Nå er selvfølgelig staven utstilt på et hotell i nærheten av Holmenkollen. Statuen av Brå på Hølonda ble avduket i 2000. Innimellom er det noen som brekker den høyre staven. Er det på tide å komme seg videre? Ja, for nå har vi endelig fått et øyeblikk som kan gå rett inn i idrettshistorien på samme måte som Oddvar Brå. Den folkekjære langrennsløperen fra Oslo-VM i 1982 vil sikkert være ekstra glad for at det er en annen trønder som spiller hovedrollen denne gangen.

LES MER: Vennegjengen ga hverandre den aller beste gaven

Med egenkomponerte klyv rykket 21-åringen fra Byåsen i et tempo som verden knapt har sett maken til. Akkurat da sto Norge stille. Med fallet til Emil Iversen i Lahti-VM friskt i minne, holdt vi alle pusten. Nistirrende på tv-en i redaksjonslokalet var det ingen i Adresseavisen som ofret morgendagens spalter én tanke. Der og da var det ingenting annet enn gull som gjaldt. Kravstore nordmenn vet ikke hva sølv er, bortsett fra når omtrent ukjente OL-utøvere vinner i OL-grener vi knapt har hørt om. Da er sølv så godt som gull. Men i paradegrenen langrennssprint er det null nåde. Gull, eller så kan du sette deg på første fly til Norge.

LES MER: Er det ikke på tide å skrote de sju slagene?

Så gjenstår det å se da, om spørsmålet «Hvor var du da Klæbo rykket?» blir en gjenganger. Gutten kom tilbake fra Sør-Korea med tre OL-gull hengende rundt halsen. Tenk deg hva han kan ta med tilbake fra Beijing om fire år. Det er fare for at han blir stoppet i tollen med alt metallet der. Så det er bare å sette opp den statuen i Nilsbyen først som sist. Og håpe at staven ikke brekker.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter