Debra DeLee, president i den amerikanske organisasjonen Americans for Peace Now, blir glad av å lese at en av de mest omstridte israelske bosettingene på den palestinske Vestbredden har vanskeligheter med å tiltrekke seg flere bosettere. Tendensen er åpenbar, mener DeLee:

- Unge israelere kvier seg for å bidra til en økonomi som bygger på okkupasjon av palestinske områder.

Hun forteller at bosettingsprosjektet «er feilslått», tross den israelske regjeringens støtte og økonomiske tilskudd i megaklasse.

- Det er stadig færre israelere som i dag er villige til å flytte ut på den andre siden av den grønne linjen, mener hun.

Den grønne linjen markerer Israels grense før okkupasjonen etter seksdagerskrigen i 1967.

Den israelske avisen Haaretz har nettopp avslørt at Kiryat Arba – en av de første bosettingene – ble bygget på en bevisst løgn i 1970. Avisen har funnet frem et hittil hemmeligholdt referat fra et møte på kontoret til daværende forsvarsminister Moshe Dayan i juli 1970, tre år etter at okkupa-sjonen startet. Her ble det bestemt at regjeringen ville la hæren konfiskere et palestinsk landområde i Hebron, den største byen på Vestbredden sør for Jerusalem, til militære formål. Det ble også bestemt at den militære okkupasjonen skulle kamuflere oppføringen av 250 ikke-militære boliger til en gruppe israelske sivile som allerede hadde rykket inn på et hotell i Hebron og ventet på å få begynne et nytt liv som bosettere.

Siden da har Kiryat Arba utenfor Hebron – som er delt av de israelske okkupasjonsstyrkene – blitt en av de mest spenningsfylte bosetting-ene. Den er hatet av palestinere og blir dyrket av nasjonalreligiøse israelske bosettere som føler seg knyttet til stedet som huser de bibelske patriarkenes grav.

Hagit Ofran, leder av Peace Now’s overvåkning av bosettinger, er ikke overrasket over avisens avsløring. Det er hennes oppfatning at regjeringer i Israel i årevis har brukt militære ordrer til å skaffe seg land til sivile bosettinger.

- Kynisk

I dag har Kiryat Arba 7000 bosettere som lever bak gjerder og strenge sikkerhetstiltak i utkanten av Hebron. Det hindret imidlertid ikke at en ung israelsk jente i sommer ble knivstukket av en palestinsk mann. Den israelske Netanyahu-regjeringen svarte omgående på drapet med å beslutte at ytterligere 42 boliger skulle bygges i Kiryat Arba.

- Dette er en kynisk utnyttelse av et tragisk drap til å fremme vekst i bosettingsområdene, sier Debra DeLee.

Peace Now-lederen ser likevel at press og protester mot bosettingene er i ferd med å bære frukter. Ikke kun i Kiryat Arba, som ikke har opplevd vekst på flere år, men også generelt utenfor de store bosettingsforstedene som Israel har oppført rundt Jerusalem. En fjerdedel av de israelske bedriftene som hadde slått seg ned i de okkuperte områdene for to tiår siden, har flyttet ut, forteller Debra DeLee. Bedriftene har i stedet flyttet til den gamle siden av Israels grense, hvor de ikke blir utsatt for internasjonalt press.

Undergravende

Optimismen hos «Americans for Peace Now» har ikke spredt seg til den såkalte Midtøsten-kvartetten, arbeidsgruppen som består av FN, USA, Russland og EU og som forsøker å bane vei for en fredsløsning mellom Israel og en palestinsk stat som kun kan bli til virkelighet om Israel gir opp sin okkupasjon av palestinske områder.

- Den israelske bosetterpolitikken undergraver konstant muligheten for en tostatsløsning, het det i rapporten som Midtøsten-kvartetten publiserte i slutten av juni.

- Israel må stoppe med bygging av bosettinger, med å bremse palestinsk utvikling og med å avsette land til israelske formål der palestinerne streber etter en fremtidig stat, heter det i rapporten som ble publisert samme dag som den israelske jenta i Kiryat Arba ble myrdet.

Kvartetten oppfordrer palestinske ledere til konsekvent å fordømme terror og Israel til å sette en stopper for bosetterprosjektet.

Terror som unnskyldning

Netanyahu-regjeringen er splittet, også når det kommer til bosettingene. Handelsminister Naftali Bennett krever fortsatt nye bosettinger og en avvisning av en palestinsk stat. Bolig-minister Yoav Galant har derimot argumentert for at Israel skal stoppe med å bygge flere bosettinger utenfor de israelske bosettingsforstedene ved Jerusalem. I juli bestemte regjeringen seg for å bygge 1400 nye boliger i det okkuperte området, som «svar på palestinsk terror».

Slike beslutninger har blitt tatt mange ganger tidligere.

- Det kalles i økende grad et legitimt svar på terror, skriver Alan Elsner, PR-sjef i den amerikansk-israelske fredslobbyen «J-Street» i et åpent brev.

- I virkeligheten bidrar denne taktikken kun til å forsterke en syklus av vold og fortvilelse, mener Elsner.

Alan Elsner peker på at bosettinger som svar på terror har blitt møtt av kritikk fra de amerikanske regjeringene i flere tiår. Motviljen fra amerikanske presidenter har imidlertid ikke hindret israelske regjeringer i å fortsette bosetterprosjektet.

Debra DeLee er litt mer optimistisk.

- Press fra utsiden fungerer, lyder hennes oppfordring til den amerikanske lobbyen for Peace Now. Når kun fire prosent av Israels befolkning i dag er bosettere , er det ifølge DeLee ikke fordi Netanyahu-regjeringen ikke investerer i bosettinger, men fordi israelere ikke lenger står i kø for å flytte til de okkuperte områdene.

ukeadressa@adresseavisen.no