Vi har tatt et årsoppgjør med oss selv og sett på jobben vi har gjort. Mye er vi godt fornøyde med, men vi ser også at noe kunne vært gjort annerledes.
Det aller viktigste for oss er hva du synes, kjære leser.
Adresseavisen skal være nyhetsledende på saker i Trøndelag.
De fleste leser adressa.no på mobil
For mange er Adresseavisen den viktigste kilden til nyheter og vi dekker store deler av Midt-Norge.
Den 4. mai 2022 gikk det et stort skred på E6 nord for Stavsjøfjelltunnelen i Malvik
Nyhetsåret 2022
Adresseavisen dekker store og små hendelser gjennom døgnet ved å rapportere, forklare og gi innsikt i det som skjer.
Like etter klokken 13.00 den 4. mai slås det full alarm når et stort skred går over E6 ved Stavsjøfjelltunnelen i Malvik. En bil med en anleggsarbeider blir begravd i massene. Når noe skjer i Trøndelag, skal vi fortelle det først. Med egne reportere og vitner på stedet. Men hendelsen er ikke over da. Ved å be om innsyn kunne vi publisere video fra skredet. Så startet jobben med å fortelle hvordan dette kunne skje. Vi var først ute med granskingsrapporten etter skredet.
Vi har blitt bedre til å bruke verktøy som dronefoto til å gi et visuelt overblikk over større hendelser.
Vi kan bli bedre til å forklare hendelsesforløp og konsekvenser ved hjelp av grafikk. I 2023 vil vi fortsette å utforske nye fortellermåter som kan gi leserne våre enda bedre innblikk i de største hendelsene.
Historien om Dennis Laukholm fra Byåsen hadde lengst lesetid i 2022
Disse fem reportasjene hadde lengst lesetid i 2022
Lesing i minutter og antall visninger
Hans første naboklage kom i hans egen begravelse. Det hadde Dennis likt 05:17 (60 932)
Alf Skille har en spesiell sjekkereplikk: - Den har ikke fungert ennå 05:02 (53 957)
Radiovert Jan Pedersen leter etter sin tyske far i årevis 04:59 (14 990)
Hver natt ruser barnet seg på gutterommet. Alle hjelpetiltak har feilet 04:32 (52 956)
Eggens glemte gullkorn 04:30 (47 058)
«Det er gledelig å se at de sakene vi mener er viktige og satser på blir godt lest.»
Vi ser også at leserne liker kvissen veldig godt.
Nyhetsjournalistikken
I nyhetsjournalistikken er vi tett på det som skjer i nyhetsbildet samtidig som vi setter dagsorden i egne saker.
24. februar gikk Russland til angrep på Ukraina. Dette har også preget nyhetsbildet i Adresseavisen. Få dager etter krigsutbruddet sendte vi et eget team til Polen, på grensa til Ukraina, som leverte flere sterke reportasjer. I hjemmeredaksjonen har vi etablert et eget Ukraina-team som møtes ukentlig, slik at vi hele tiden kan være tett på krigsutviklingen og på hvordan krigen påvirker oss her hjemme. Vi har også knyttet til oss eksperter som kan være med på å forklare og analysere det som skjer.
Vi har fått til et godt samarbeid på tvers av avdelingene, som gjør at vi hele tiden er godt oppdatert på det som skjer.
Adresseavisen har ingen tradisjon for å dra inn i krigsområder, men når krigen kommer så tett på som dette, kan det være et behov for også å krysse grensen.
Rundt 40 000 publikummere møtte opp på Leangen 9. august for å høre Justin Bieber
Dette er de mest leste sakene på adressa.no
Antall visninger
Strømoversikten på adressa.no 2 010 270
Vi fulgte Justin Bieber-konserten direkte 345 465
Slik rammer flykaoset 315 664
Savnet mann funnet i live 263 382
Foreldre omkom i brann – tenåringssønnen reddet seg ut 175 218
De mest leste sakene på adressa.no viser at leserne kommer til oss når det skjer større hendelser, dette gjelder både ulykker og planlagte begivenheter, som når store artister samler mange trøndere. Leserne har behov for å holde seg oppdatert og få vite historien bak. De har også behov for å få oppdatering og oversikt over løpende utvikling i samfunnet, slik som strømprisene og når det er flykaos.
Liv Andrea Blåsmo deltok i Adressa-samtalen under Olavsfest
Vi elsker debatt
– At jeg hadde slike holdninger, det har plaget meg etterpå, sa en beveget pappa da han fortalte om fordommene han tidligere hadde om homofile. Så sto hans egen sønn fram. I Adressa-samtalen under Olavsfest fortalte familien Øyan åpent om både fordommer og kjærlighet.
Øyeblikket var et godt eksempel på hva vi vil oppnå med Midtnorsk debatt: Gjennom egne kommentarer, lederartikler, debattinnlegg og åpne møter vil vi engasjere, opplyse, bevege og provosere.
2022 var året alt endret seg. Nettopp derfor har våre kommentatorer jobbet mye med å analysere og forklare hva som skjer i verden og hvordan dyrtid og krig påvirker Norge og Trøndelag.
Mange skriver om de som rammes når alt blir dyrere. For oss har det vært viktig å høre fra dem som faktisk blir berørt, som Sandy som leter i containere etter mat og alenemoren som måtte spørre frivillige organisasjoner om hjelp før jul.
Vi ønsker enda flere nye stemmer i debatten. Vi må i større grad sørge for at ungdom og andre grupper, særlig minoriteter, blir kjent med oss og føler at det er trygt å sende inn sine innlegg. Vi ser at når vi løfter tema som gjelder unge voksne, som vårt frokostmøte om tidsklemma, så kommer det folk som sjelden deltar på den type arrangementer. Det skal vi gjøre mer av i 2023.
Disse sakene ga størst engasjement på Instagram
Antall visninger
Legenden har takket for seg 166 000
Nekter å reise til Russland 98 400
Ingen er uerstattelig - Eggen var unntaket 59 800
Han var kort og godt Nils Arne Eggen fra Orkdal, sier Åge Alexandersen 50 300
Takk for alt 47 800
Ifølge innsiktsverktøyet til Instagram selv, er de vedlagte postene de som har nådd flest kontoer i 2022. Bortgangen til Nils Arne Eggen skapte et stort engasjement på Instagram, og preger topplista.
Og disse sakene ble mest delt på Facebook
Tallene er basert på likerklikk og reaksjoner, lenkeklikk, kommentarer og delinger
Ringer det ingen bjeller når du sitter og redigerer din egen gråt? 47954
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med barna i sommerferien 25911
Even har fortsatt evnen til å smile 16685
Folk og biler står på kryss og tvers 14147
Nano-studentene har kåret Trondheims beste pizza 13841
På Facebook har innholdet vårt engasjert mange, og vi har i 2022 både hatt vekst i rekkevidde (over 20%) og vekst i følgere på siden (over 17%). Innleggene våre som skapte mest engasjement har flere fellesnevnere, som at flere av postene er debattinnlegg, og at delingene er merket som «åpen for alle lesere».
Med fokus på kvinnehelse lagde vi saken "Ti nakne kvinnekropper med hver sin historie"
Visuell fotojournalistikk
I løpet av et år skjer det et utall store og små hendelser i Trondheim, Trøndelag, Norge og verden. Vi forsøker hver dag å formidle dette gjennom visuell journalistikk, og fotografene våre kommer ofte tett på både glede og tragedie. Her har vi plukket ut 12 bilder fra 2022 hvor Adresseavisens fotografer var på plass for å fortelle og dokumentere ulike hendelser og historier for våre lesere.
Vi har vært rundt i Trøndelag på mange reportasjer i 2022, det skal vi fortsette med også i 2023.
Vi kan bli bedre til å fortelle visuelt drevne historier på mobil. Bli bedre på å bruke video i sakene vi lager.
Sykehusansatte demonstrerte mot den nye helseplattformen
Vi kan aldri slutte å grave
Hvert eneste år skal Adresseavisen levere avslørende og undersøkende journalistikk, gjerne kalt gravejournalistikk. Å stå i et graveprosjekt er gjerne svært komplisert og ressurskrevende, det krever utholdenhet og journalistene må være forberedt på mye motstand fra de som blir satt søkelyset på. Adresseavisens avsløring av Helseplattformens ulovlige konsulentbruk er et godt eksempel på at avisen samtidig som man følger en viktig nyhetssak fra dag til dag, også klarer å gå dypere. Vi avslørte at ett konsulentfirma har fått kontrakter verd seks ganger mer enn kontrakten tilsa, at konsulentene i selskapet var direktører i Helseplattformen, og at selskapet fortsatte å vinne oppdrag selv etter at kontrakten var gått ut. Avisens avsløringer førte til en ekstern gransking av konsulentbruken.
«Follow the money», fikk de kjente gravejournalistene Woodward og Bernstein råd om fra sin gode kilde. Og pengene var viktigste spor i sakene om konsulentbruken i Helseplattformen. Også da vi gransket utdelingen av koronamillioner og kunne avsløre at en stor kulturaktør hadde fått betydelige summer uten engang å ha avtale med hovedartisten, og spadde opp kontrakt fra tidligere konserter da Kulturrådet ba om dokumentasjon. Det endte med at kompensasjonen ble krevd tilbakebetalt. Det handlet ikke så mye om penger da et sovende lokallag i Ap ble en kraft som utfordret statsministeren. Da handlet det om selve lokaldemokratiet i Trondheim og hvordan sosiale medier utfordrer det.
Gravejournalistikk er penger. Men det er også folk. Vi har mye å gå på med å få mennesker i alle aldre og ulike miljøer som ser urett og maktmisbruk til å ta kontakt, og tipse. Bilder, dokumenter, lyd – er god dokumentasjon for å avdekke kritikkverdige forhold. Vi hører hva dere har og si og beskytter våre kilder.
Lærling Kris Janson tilhører den nye generasjon fiskere og jobber på fiskebåt stasjonert på Frøya
MN24 er for deg som er interessert i økonomi, næringsliv og nyskaping
I Midtnorsk næringsliv (MN24) inngår flere mediehus i tillegg til Adresseavisen, avisene Avisa Sør-Trøndelag, Bladet, Brønnøysunds Avis, Fosna-Folket, Frøya, Hitra-Frøya, Innherred, Opp, Steinkjer24, Stjørdals-Nytt og Trønderbladet. Abonnentene i alle disse avisene har MN24 inkludert, og får med det tilgang til 100 – 150 nye saker hver uke.
Etter at 2022 er over så registrerer vi at MN24 siden oppstarten har etablert seg som Midt-Norges viktigste nettsted for denne type journalistikk, og trekker ved inngangen til 2023 til seg 60 – 70 000 unike brukere daglig. I tillegg til et nettsted som oppdateres døgnet og uka rundt, gir MN24 også ut papirmagasiner sammen med de ulike avisene to-tre ganger i året. Papirmagasinene når 150 – 200 000 lesere med hvert nummer.
Arbeidet i MN24-redaksjonen i 2022 har dreid seg mye om en lokal og regional dekning av viktige tema som pandemi, strømkrise, grunnrenteskatt, privatøkonomi, gründere, bærekraft, handel, eiendom og arbeidsliv. Fortsatt gjenstår det mye arbeid for å heve journalistikken ytterligere, men etter drøyt to år i drift, så mener vi at MN24 er på rett vei.
Blant eksemplene på saker som har satt dagsorden er nyheter om hvor mye elektrisk kraft denne regionen vil trenge for å møte behovet innen privat forbruk og næringsliv. Grunnrenteskatten har som kjent også utløst sterke følelser i Midt-Norge. Kanskje er det ikke så rart, fordi det er mange arbeidsplasser her tilknyttet havbruk og sjømat. Så når lokalbefolkningen på Frøya går i fakkeltog mot en foreslått skatt, da vet man at dette er et tema som vekker følelser.
I ettertid går det an å si at redaksjonen ønsker å rekke over enda mer av innspillene fra næringslivet i landsdelen. Kampen om oppmerksomhet handler om å prioritere hver eneste dag, og da ser vi dessverre at det er en del saker vi ikke rekker over. Det ønsker vi å bli flinkere på i 2023.
18 500 publikummere bidro til at Karpe-konserten ble så vellykket. Vår anmelder ga konserten terningkast 6
Karpe-konsert ga utslag på jordskjelv-skalaen
I starten av 2022 var kulturbransjen fortsatt underlagt strenge koronaregler. Gjennom flere artikler fortsatte vi å belyse hvordan kulturarbeiderne ble påvirket av restriksjonene. Gjennom pandemien hadde vi flere kritiske saker om forvaltningen av støtteordningene: hvordan traff de bransjen, og hvordan kan de ha blitt utnyttet. Dette arbeidet fortsatte i 2022, blant annet med flere avsløringer rundt kompensasjonssøknaden til en trøndersk arrangør.
Det foregår flere prosesser i Trondheim som vil få store konsekvenser for kulturlivet framover. Sammenslåingen av kunstmuseet og Nordenfjeldske er en av disse, som Adresseavisen har fulgt nøye også i 2022. Vi har også vært tett på nyetableringer som Posten Moderne, Nye Hjorten Teater og K.U.K.
Sommeren er en spesielt travel tid for kulturavdelingen, med store utendørskonserter og musikkfestivaler, det er spel i hver krok, Olavsfest og øl- og matfestival. I 2022 var alt for alvor tilbake. Adresseavisen fulgte Neon, Festningen, Pstereo, Justin Bieber-konserten og mye annet med livestudio, anmeldelser, nyhetsartikler, bildegalleri og reportasjer.
Det var også disse festivalsakene våre og livestudioene som ble mest lest i løpet av fjoråret.
Sommeren er kanskje høysesong, men hadde vi vært tre ganger så mange journalister i kulturredaksjonen, kunne vi hver dag hele året besøkt minst fem nye kulturarrangement. Å skulle dekke landsdelens, eller bare Trondheims, kulturliv, er fantastisk – men også frustrerende. Tilfanget er enormt, og hver dag må vi velge bort spennende arrangementer. Vi har nok spesielt mye å gå på utenfor Trondheim.
Johannes Høsflot Klæbo vant to gull, et sølv og en bronse i Beijing-OL
Eggens bortgang, Beijing-OL og VM-sjefens avgang preget året
Det var mange høydepunkter for sportsavdelingen: Beijing-OL, som vil bli husket for mye utenomsportslig; korona og interne stridigheter i langrennsleiren, for å nevne noe. Ikke lenge før mesterskapet døde Nils Arne Eggen, noe som samlet ressurser fra alle deler i redaksjonen til en omfattende dekning - også av begravelsen. Dette intervjuet med Erik, Bent, Roar og Åge oppsummerer godt hva mange tenkte og følte i slutten av januar i Trøndelag. I september kom nyheten om at VM-sjef Berit Svendsen ga seg, kun 13 måneder etter at hun startet. Ski-VM i Trondheim vil bli fulgt tett av Adresseavisen i tiden som kommer.
Jevnt over så er vi godt fornøyd med vår dekning av våre viktigste stoffområder. Kjøreturen der Rekdal reiser hjem på juleferie kan trekkes fram. Tiden fra idé til en gjennomføring som gikk så godt som smertefritt, var svært kort. Dekningen av Rosenborgs årsmøte før (blant annet intervju med både Gotaas og Strømøy), underveis og etterpå ble også veldig solid. I tillegg fikk vi startet en helt ny satsing rundt RBK-kampene; Ivers. Dette er et konsept som vil bli videreutviklet i 2023
Vi synes at vi har klart å dekke idretten under toppene i Trøndelag godt, men vi vet også at vi har mer å gå på. Det blir en klar ambisjon om å gjøre dette enda bedre i 2023. Vi har spennende satsninger på gang som vi tror vil engasjere mange.
Dette ønsker vi å gi deg som abonnerer
Da Adresseavisen først og fremst var en papiravis, var det i stor grad annonsene som finansierte avisa. I dag er kampen om annonsekronene mye tøffere, og det er inntektene fra abonnentene som er vårt viktigste inntektskilde. Det gir oss en ekstra inspirasjon til å lage saker som har verdi for abonnentene våre. Når vi overvåker hendelser i Midt-Norge 24 timer i døgnet, sender team til Polen og Latvia for å forstå konsekvensene av Ukraina-krigen bedre eller graver i problemene til Helseplattformen, gjør vi det på vegne av deg som er leser.
Adresseavisens abonnenter er blant de digitale brukerne i Norge som leser nettavisa si aller mest. Det tar vi som en tilbakemelding om at journalistikken vår har betydning.
Vi har i 2022 jobbet med å være tilgjengelige for leserne våre, og med å forstå hvilke saker dere synes er viktig at vi lager. Det må vi jobbe enda mer med i 2023.
Unge lesere
Det er viktig for oss å nå ut med journalistikken vår til unge lesere. Her er noen av grepene vi har tatt i 2022:
Riktig innhold: Vi jobber for å bli enda bedre på å forstå hva som er viktig og riktig journalistikk for målgruppen, og hvordan vi best mulig når ut med relevant og unikt innhold. Her gjør vi løpende analyser og tester ut nye måter for å presentere journalistikken vår på.
Sosiale medier: Vi har i 2022 rigget for å publisere nyheter også på SnapChat Discover. Fra før er vi på Instagram og Facebook, men skal bli bedre på kanaler hvor yngre voksne bruker mest tid.
Trd.by: Adresseavisen har et eget nettsted med innhold som er spesielt rettet mot unge lesere.
Digitalt studentabonnement: Vi har i 2022 gjort det mulig for studenter på NTNU å gratis abonnere på adressa.no.
Innhold skapt av unge: Vi har en årlig skrivekonkurranse blant unge lesere, hvor vi gir unge stemmer en plattform for å nå ut med sine meninger. Her legges det ekstra vekt på om debattanten engasjerer med sitt innlegg på en tydelig måte.
Vi har i 2022 flere saker hvor vi kombinerer både viktig journalistikk, og å nå ut til målgruppen. Slik som f.eks. Narko-serien til Trd.by. I tillegg er det et økt internt fokus på å skrive på en måte som ikke skal ekskludere unge voksne.
Vi er på ingen måte ferdig med arbeidet, og har i 2022 prioritert egne kanaler. Her kan vi bli flinkere til å eksperimentere med både formspråk og publisering i flere andre sosiale kanaler.
Utviklere og designere arbeider for å utvikle den visuelle journalistikken og den tekniske plattformen
Nye satsinger og produkter
Adresseavisen har det siste året tatt betydelige grep for å ha et teknisk grunnfundament som er best mulig rustet for fart, kvalitet og utvikling. Her er det brukt store ressurser for å bygge en helt ny digital plattform, samt å bytte til et felles innskrivingssystem (CMS) for hele Polaris-konsernet. Slike prioriteringer vil kortsiktig påvirke de digitale musklene for løpende nyskaping negativt, men idet langlysene skrus på ser vi allerede gode effekter. Det langsiktige grepet har allerede gitt oss bedre muligheter for økt digitalt samarbeid på tvers av mediehus i Polaris – slik som MN24.no, vårt felles økonominettsted i Polaris Media Midt-Norge, med utspring fra Adresseavisen.
I forlengelsen av den tekniske oppgraderingen har vi hatt et tydelig mål om å ta vare på adressa.nos tradisjon for å være med og påvirke og utvikle den visuelle journalistikken i Norge. Verktøy og løsninger som før tok uker og måneder å lage, er nå standardløsninger tilgjengeliggjort for alle journalister og fotografer. Her deler vi også villig på tvers av konsern og landegrenser, og henter erfaringer fra våre dyktige kollegaer, da vi tror hele bransjen og journalistikken blir bedre å samarbeide.
Og vi skal fortsette å lage spesialer som driver utviklingen fremover, slik som Trd.bys narkoserie og vår satsing på kvinnehelse. 2022 har vært et år hvor kunstig intelligens og roboter har fått mye oppmerksomhet. Dette er områder Adresseavisen i mange år har jobbet med «på bakrommet» og fortsatt ønsker å utforske.
I dag har vi allerede redaktørstyrt forsidealgoritme, personaliserte anbefalinger på artikler og lang erfaring med å lage egne roboter. Erfaringene gjør at redaksjonen raskt kan lage flykaos-oversikt for publikum, når det oppstår akutte ting i nyhetsbildet. Eller bygge en egen strømoversikt, før strømkrisen treffer Midt-Norge, og dermed være i forkant på både nyhetsbildet og tjenester som skaper daglig bruk og lim mot våre brukere. Strømtjenesten er mest lest i 2022, med over to millioner visninger.
Mange er glade i papiravisen
Adresseavisen hadde 304 papirutgivelser i 2022, og for mange lesere er papirutgaven fortsatt en viktig kilde til nyheter, servicestoff og underholdning.
Vi ønsker å gi våre lesere en oversiktlig og tydelig prioritert avis, som greier å skille mellom stort og smått.
Boligmagasinet Hjem ble faset inn i hovedavisen fra og med august.
Papirutgaven har hatt deadline kl. 20.15 gjennom hele 2022.
E-avisen har en trofast leserskare. I 2022 hadde hver utgave 18 000 nedlastninger i snitt. E-avisen har størst pågang rett etter at den slippes på kvelden. Det ser ut til at mange liker å lese papirutgaven digitalt før den blir levert på trappa.
Vi merker et stort engasjement fra leserne på kryssord og pusleoppgaver i hovedavisa og i Ukeadressa.
Vi er lei oss for at avisleveringen i perioder har vært for dårlig i 2022.
I oktober holdt vi frokostmøte i Adressea-huset og tema var tidsklemma. Une Bastholm og Espen Aleksander Jørgensen deltok i samtalen
Samfunnsoppdraget
Samfunnsoppdraget handler om at journalistikken og journalister skal jobbe på vegne av samfunnet. Vi skal opplyse som det som skjer, avdekke kritikkverdige forhold og bidra til debatt. Selvsagt er vi også opptatt av å lage saker som blir lest, men det å bidra til at samfunnsoppdraget løses best mulig er den viktigste motivasjonen for oss.
For mange unge er ikke klassiske saker med tekst og bilde den måten de foretrekker å få informasjon på. Noen ganger bruker vi også et språk som er unødvendig komplisert. I 2022 har vi tatt viktige steg med å teste ut nye måter å fortelle på, og vi har innført et verktøy i redaksjonen som varsler journalisten dersom saken er vanskelig å lese.
Vi har jobbet mye med gravende journalistikk i 2022, men dette er tidkrevende saker som ennå ikke er publisert. Vi skulle gjerne ha publisert flere gravesaker i 2022.
Etikk
Adresseavisens redaksjon følger reglene i Vær varsom-plakaten, og har i tillegg egne interne etiske retningslinjer. Vi bruker også mye tid i de daglige møtene vi har på å diskutere etikk, både før og etter publisering av en sak.
I 2022 mottok Adresseavisen ingen nye PFU-klager.
I januar 2022 ble vi felt i PFU for en sak som var publisert i 2021 (https://presse.no/pfu-sak/229-21/)
Journalistfaglig utvikling er viktig
Tre dager i uka møtes hele redaksjonen til felles evalueringer, inspirasjon og læring. I fokus står digital journalistisk utvikling. Sjefredaktøren, interne og eksterne kurs- og foredragsholdere leder møtene.
I tillegg har vi hatt interne kurs, sendt medarbeidere på kurs som Skup, Fortellingens kraft samt jobbet med kollegadeling og tverrfaglig samarbeid. Adresseavisen har også bistått med arrangeringen av en felles fagdag for hele Polaris Media Midt-Norge.
Det at vi klarer å ha fokus på læring og kompetanseoverføring gjennom mye av det redaksjonen jobber med og at medarbeiderne villig deler kunnskap med sine kolleger. I tillegg har vi et velfungerende team på tvers i redaksjonen som har ansvaret for kompetanseutvikling (kompetanserådet).
Vi har ikke hatt egne kompetanseplaner for hver enkelt medarbeider slik redaksjonen har gjort tidligere. Dette vil bli gjort i 2023. I tillegg er det en kontinuerlig jobb at kompetansetiltak treffer der behovet er størst.
Heder og ære for Adresseavisens journalistikk
Polarisprisen for 2021 (delt ut i 2022):
Levende bilder: Hederlig omtale til «Banebryterne» produsert av Spætt film for Adresseavisen.
Reportasje: Hederlig omtale til Grete Holstad og Kim Nygård i Adresseavisen for «Sørsamisk renessanse».
Engasjementprisen: Lajla Ellingsen og Mari By Rise for podkasten «Umistelige Mari».
Foto: Vinner av fotoprisen er Kim Nygård fra Adresseavisen med serien «Vindkast!»
Stor avis: Hederlig omtale til Elise Rønningen, Toini Thanem, Therese Alice Sanne, Jonas Nilsson, Jonas Alsaker Vikan i Adresseavisen for «Stalkeren».
Priser delt ut på Hellkonferansen 2023:
Prisvinnere for 2021:
Nyhet: «Savnet», Kristoffer Furberg, Alexander Killingberg, Therese Alice Sanne, Jacob Storgaard Jensen og Agne Ødegaard.
Hedersprisen: Han har vært sentral i digitaliseringen av journalistikken, Jonas Nilsson.
Prisvinnere for 2022:
Den trønderske journalistprisen: «Adresseavisens dekning av Helseplattformen», Torun Støbakk og Hilde Skjesol.
Nyhet: «Adresseavisens dekning av Helseplattformen», Torun Støbakk og Hilde Skjesol.
Bilde: Hederlig omtale: «Covid», Rune Petter Ness
Priser for narkoserien publisert 2021/22:
Vi mottok to priser for vår narkoserie ført i pennen av Trd.by. Den ene prisen kom fra Nona i kategorien Årets digitaljournalistikk (lokal/regional/fagpresse-redaksjon) og den andre fra European Newspaper Award i kategorien Cross-Media Projects.
Kåringer vi har stått for
I januar 2022 mottok Tove Røsstad Årets Trønder 2021.
I januar 2023 mottok Bjørn Moe Årets Trønder 2022.
Årets hverdagshelt 2021 gikk til rektor Knut Johan Monkan.
Årets hverdagshelt 2022 gikk til den pensjonerte brannmannen Odd Steinar Rønne.
Adresseavisens musikkstipend 2023 gikk til Marja Mortensson.
Liv Ullmannprisen 2023 gikk til Kjell Erik Killi-Olsen.
Spørsmål og svar fra Polaris-stiftelsen
Polaris Media har en egen redaksjonell stiftelse som skal påse at konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Hvert år får mediehusene spørsmål fra stiftelsen om hvordan vi utøver journalistikken vår.
Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Redaksjonen har rutiner for å overvåke sentrale instanser ved hjelp av innsyn. Metoden brukes både for å få innsyn i konkrete saker og på tema. Det har også vært gjort arbeid for å sikre at instanser som er pliktig å føre postlister faktisk gjør det. Vi har mange ganger møtt motstand mot å gi innsyn, men vi har god erfaring med å klage på avslag. Pressens offentlighetsutvalg gir god veiledning i hvordan vi best kan jobbe med innsynssaker.
Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Vi opplever det ikke slik at det er noen stor fare for at avisene blir for like. Alle avgjørelser om innhold skjer hos den lokale redaktøren, og det er i Polaris Media ikke lagt opp til at innhold koordineres eller produseres sentralt. Derfor anser vi faren som liten for at lokalt særpreg går tapt av denne årsaken.
Det finnes et sentralt analyseteam, men disse analyserer kun effekten av det innholdet redaktørene har prioritert. Vi opplever at analyse og innsikt fra dette teamet er et godt verktøy for redaktørene og redaksjonene.
Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Begge saker er saker der nye opplysninger fra journalister og forfattere har hatt stor betydning. Det er en klar påminnelse om viktigheten av at ikke all journalistikk måles i kvantitative størrelser.
Sakene er også en klar påminner om at journalister i alle sammenhenger må stille kritiske spørsmål; også til politi, rettsoppnevnte eksperter og dommere. For å kunne de stille slike kritiske spørsmål må man imidlertid være i posisjon til det; grunnlaget for å kunne gjøre det er journalistens kompetanse og mulighet til å drive egen research. En utfordring er også at mens vi tidligere hadde ressurser til å være tilstede i rettssaker fra første til siste dag, må vi i dag nøye oss med å dekke mange saker via å omtale dommen i etterkant. Dette gir et langt svakere grunnlag for innsyn i politiets bevismateriale. En siste utfordring er at norsk politi og påtalemyndighet fortsatt er «den siste skanse» når det gjelder innsyn; journalister har kun innsyn i det bevismaterialet påtalemyndigheten velger å presentere for domstolen. Selv ikke det materialet som er lagt frem i retten får media skriftlig tilgang på.