- Det var en enorm sanseopplevelse!

7. desember 1972. Den siste ferden til månen. For romfartsinteresserte Borgar Jønvik, den gang 17 år, er nattoppskyting fra Cape Kennedy et himmelsk eventyr.

foto
Borgar Jønvik, 17 år. Foto: Privat

Hekta

Han kom dit fordi han var fullstendig hekta. Han hadde vært hekta helt siden Neil Armstrong tok det første skrittet på månen og uttalte det som kanskje er verdens mest berømte setning.

«That's one small step for a man, one giant leap for mankind».

En hel verden hører disse ordene skurre til flimrende svart-hvitt bilder på fjernsynsskjermen. Bilder fra månen! Det er natt til 21. juli 1969, og på Ytterøya i Trøndelag sitter en ung gutt klistret til fjernsynsapparatet sammen med bestefaren. Der og da blir 14 år gamle Borgar Jønvik fra Steinkjer fullstendig hekta på romfart. Men selv i sine villeste fantasier kunne han ikke tenkt at han i løpet av få år skulle møte to av de tre astronautene fra Apollo 11: Neil Armstrong og Michael Collins.

- Den tredje av dem, Buzz Aldrin, har jeg ennå ikke møtt. Men kanskje, kanskje i løpet av Starmus!

Borgar Jønvik krysser fingrene, i dag er han 62, redaktør i Lokalavisa Verran-Namdalseid og adskillig mer jordnær enn himmelfallen, men den gang var han en tenåring med beina på jorda og hodet i himmelen. For i motsetning til de fleste nordmenn som satt klistret til fjernsynsapparatene den natta i 1969 og fortsatte livene sine som om ingen ting var hendt, var Borgar hekta. Som femtenåring begynte han å skrive artikler om romfart og ble romfartsskribent med egen vignett i Trønder-Avisa.

Himmeleventyret

Det kunne gått helt annerledes. Men en ganske vanlig skoledag på Steinkjer gymnas i 1972, fikk Borgar tilfeldigvis øye på en invitasjon på ei oppslagstavle ved lærerværelset. Nasa var på utkikk etter ungdommer fra hele verden som ville delta på en treukers «romfartstur» i USA, med utskyting av Apollo 17 som høydepunkt. Steinkjer gymnas hadde ikke nominert noen. Borgar tok saken i sine egne hender.

- Jeg nominerte meg sjøl, flirer Borgar Jønvik. Jeg var så ung at jeg ikke skjønte at det ikke skulle gå an!

Det gikk an. Kriteriene for å bli plukket ut, var spesielle evner eller interesser innenfor naturfagene, og med artiklene i Trønder-Avisa som konkrete «bevis» på sitt engasjement, lå veien til Cape Kennedy åpen. Den 2. desember 1972 satte en pur ung steinkjergutt seg på en jumbojet til Washington på vei til sitt livs eventyr.

foto
Nedtelling: Apollo 17 var den første nattoppskytingen og skjedde således i stummende mørke. Men åtte timer før planlagt oppskyting, besøkte ungdommene pressetribunen på Kennedy Space Center. Her poserer Borgar Jønvik foran nedtellingsuret.

- Jeg synes nesten det var utrolig at foreldrene lot meg dra, sier han i dag, far og bestefar som han er blitt. Men det fikk han. Og sammen med 79 ungdommer fra like mange FN-land på «International Youth Science Tour 1972», ble han fløyet i et Nasa-chartret fly over hele kontinentet, til omvisning i det ene romfartssenteret etter det andre. De 15-17-årige VIPene fikk snakke med både Neil Armstrong og Michael Collins fra den første måneferden. Borgars adventstid i 1972 ble ikke en nedtelling til jul. Det ble en nedtelling til en romferd til månen. Apollo 17, den siste i romprogrammet.

foto
Signert: I Orlando møtte ungdommene første mann på månen. Et bilde signert Neil Armstrong var et stas-souvenir å ha med seg hjem. Foto: Privat

Pressetribunen, 4,8 kilometer fra oppskytingsrampa, det nærmeste du får lov til å komme. Det mektige i en nattoppskyting. Å se en rakett ta av. Å høre nedtellingen.

9, 8, 7, ignition sequence start, all engines are running, 3, 2, 1, zero, commit. And Liftoff!

- Jeg kan den leksa utenat, ja!

Selv om minnene falmes i løpet av 45 år, står oppskytingen som en påle. Og han forteller like entusiastisk om det i dag.

- Det var mektig! Og det var jo også en veldig spesiell opplevelse å få møte Neil Armstrong, men ellers skjedde det så mye på de tre ukene at jeg følte at jeg ikke fikk opplevd turen ordentlig før jeg kom hjem og så på bildene!

Houston, we have a message

Men det andre desiderte høydepunktet kan ikke glemmes, da charterflyet nådde Houston, og VIP-ungdommene fikk komme inn i kontrollsenteret og følge astronautenes bevegelser på månen.

foto
Månen kaller. Den siste dagen på månen sendte Harrison Schmitt og de andre astronautene på Apollo 17 en hilsen ned til de 80 ungdommene som fulgte dem fra kontrollsenteret i Houston. Foto: Nasa

Og da de den siste morgenen sendte en hilsen opp til de tre månefarerne. Spenningen da de fikk en hilsen i retur. Det aller siste månemennene gjorde før de pakket snippesken og returnerte til jorda, var å ta opp en stein fra månen og hilse til ungdommene ved Mission Control i Houston.

- Den steinen skulle deles og sendes til alle landene vi ungdommene representerte. Vi satt i auditoriet der og så og hørte astronautene på storskjerm. DET var et mektig øyeblikk!

Og med en porsjon selvironi forteller Borgar at journalistspiren fra Steinkjer, med et filmkamera uten lyd, en liten båndopptaker med mikrofon, og et speilreflekskamera han hadde fått låne av Nikon-importøren i Norge, ble fullstendig satt ut. Filmkameraet låste seg, båndopptakeren skar seg, og kameraet kom han heller ingen vei med.

- Jeg var 17 år, fra Steinkjer og fikk en hilsen fra månen! Ikke rart jeg var starstruck!

Heldigvis ble hilsningen foreviget av andre.Og et års tid senere kom både en astronaut og en bit av en månestein til Trondheim. Den ligger her ennå.

En bit av månen

- Vent litt, skal jeg få noen til å låse oss inn. Karstein Hårsaker, ansvarlig for den geologiske samlingen i Vitenskapsmuseet, er velvilligheten selv. I mange år har plaketten med biter av en månestein ligget i en unnselig grå eske.

foto
Gjensyn: 44 år etter at Borgar Jønvik overvar den høytidelige overrekkelsen av månestein fra Apollo 11 i Trondheim, gir Vitenskapsmuseets Karstein Hårsaker ham en eksklusiv titt på plaketten med steinen. Foto: Morten Antonsen

Kun en håndskrevet gullapp avslører at den inneholder et så sjeldent objekt at samlere er villig til å betale hundretusenvis av dollar for å få kloa i den. Borgar har sett steinen tidligere. Da astronaut Harrison Schmitt kom til Trondheim for å overlevere steinen til det norske folk, ble han invitert til overrekkelsen.

foto
Eksklusivt møte: Da astronaut Harrison Schmitt kom til Trondheim for å overrekke månesteinen til det norske folk i 1973, var Borgar Jønvik fra Steinkjer (t.v) spesielt invitert. Foto: Arkiv Adresseavisen

- Jeg hadde jo aldri truffet Schmitt, bare snakket med ham fra månen! Haha!

Månesteinen Schmitt kom med, var riktignok ikke fra Apollo 17. Den steinen var allerede forært Norge og havnet i Oslo, kan Vitenskapsmuseets mann fortelle. Den steinen Schmitt hadde med til Trondheim, og som nå ser dagslys for første gang på lenge, er fra Apollo 11.

I flere år var den registrert blant de månesteinene som de senere årene har forsvunnet, men er nå behørig registrert i Nasas registre.

- I mange år sto den på et kontor her på museet, før den ble overført til et hvelv, forteller Hårsaker. Med Starmus-festivalen i byen, hadde han håpet på å få en mulighet for å stille den ut. Men da museets kapasitet er bundet opp til storsatsingen Body Worlds, må månen vike.

Reunion med romfarer?

I tillegg til Neil Armstrong og Michael Collins fra Apollo 11, samt Harrison Schmitt fra Apollo 17, har Borgar også møtt flere astronauter. På den store USA-turen møtte han Alan Shepard, den første amerikanske astronauten i verdensrommet, og da han for to år siden fylte 60, spanderte barna en ny tur på ham til USA, hvor de under besøket ved Kennedy Space Center spiste lunsj med romferjeastronautene Jerry Ross og John Creighton.

foto
Entusiastens retur: Da Borgar Jønvik ble 60, spanderte barna USA-tur. Det ble et spennende gjensyn med Kennedy Space Center, hvor familien blant annet spiste lunsj med Jerry Ross, astronauten som har gjennomført flest romvandringer utenfor romfartøyet. Foto: Privat

For selv om interessen ikke lenger er like brennende som før, har romfartsinteressen fulgt ham gjennom hele livet. Derfor var det en ny drøm som gikk i oppfyllelse da ungene tok faren med tilbake til USA og Kennedy Space Center.

- Prikken over i-en var oppskyting av en kommunikasjonssatellitt siste dagen vi var der. Jeg fikk gjenopplevd fine minner fra ungdommen, og mine barn og deres familier fikk også fine opplevelser, forteller Borgar fornøyd.

foto
Oppfylte drømmen. -Prikken over i-en på 60-årsfeiringen var oppskytingen av en Altas V bærerakett på Cape Canaveral, forteller romfartsentusiast Borgar Jønvik. Her poserer han foran Saturn-raketten som brakte mennesket til månen. Foto: Privat

Nå håper han på nye, spennende romfartsinntrykk. Ikke minst fordi flere astronauter er på plass under Starmus-festivalen i Trondheim.

- Det er slett ikke sånn at jeg «samler» på astronauter, men jeg har jo truffet noen av dem. Neil Armstrong var et spesielt møte. Og siden jeg har møtt begge de to andre fra den aller første måneferden, hadde det vært fantastisk å få møte Buzz Aldrin også. Og fått et gjensyn med Harrison Schmitt. Han hilste jo til oss fra månen! Men om det går seg til, vet jeg ikke ennå.

Borgar har festivalpasset i lomma og ferieuke i Trondheim i boks.

Det skal i hvert fall ikke stå på ham.

hilde.ostmoe@adresseavisen.no