At noen foreldre kjører barna sine til skolen, skaper en mer trafikkfarlig skolevei for medelevene som går eller sykler.
Det er åpenbart en uheldig situasjon. Trygg trafikk og Miljøpakken i Trondheim kommune har jobbet systematisk i mange år for å få redusert foreldrekjøringen til og fra skolen. Nå kan de få drahjelp av en ny dugnad som har slått an nasjonalt: «Hjertesoner – tryggere skolevei». Bergen kommune har klasket til og innført hjertesoner rundt alle sine skoler. Også i Trondheim er arbeidet i gang.
– Vi skynder oss litt forsiktig for å få med alle. Men ti skoler er allerede godt i gang med hjertesonearbeid, og har gjort ulike tiltak for å få mindre trafikk rundt skolene, forteller Knut Ove Børseth, distriktsleder i Trygg Trafikk Sør-Trøndelag.
Vet du om en farlig skolevei?
Hvorfor kjøre helt fram
– I de aller fleste perspektiv er det uhensiktsmessig at barn blir kjørt til skolen. Det gjelder både med tanke på trafikkavvikling, folkehelse og ulykkesrisiko. Vi jobber derfor for å få flest mulig til å gå eller sykle, sier han.
Noen blir allikevel kjørt – av ulike grunner. Men med en hjertesone rundt skolen, skal de ikke kjøres helt fram til porten. Tanken er at de umiddelbare omgivelsene rundt skolen, der tettheten av barn er størst, skal skånes for trafikk. I et fullt utbygd hjertesoneprosjekt vil det være opprettet oversiktlige og smidige droppsoner i en viss avstand til skolen.
– Alle skolebarn kan jo gå noen hundre meter. Hvis de ikke har brukket foten, da, sier Åsne Lønnebakken Nordberg (12). Hun går i sjuende trinn på Singsaker skole, og synes hjertesoner høres ut som en god idé. Men hun er usikker på hvor det kunne være plass til disse droppsonene i nabolaget rundt skolen.
– Når nye skoler skal bygges, kan man planlegge inn dette fra starten av, ved å etablere en droppsone på utsiden av hjertesonen, og legge opp gangfelt på dertil egnede steder. Rundt eksisterende skoler er det vanskeligere. Vi må se etter løsninger som er tilpasset hver skole, mener Børseth. Å gjøre infrastrukturelle grep rundt gamle skoler kan ta tid og krever ressurser. Børseth er opptatt av at Trygg Trafikk må jobbe sammen med kommuner og fylker for å få forankret prosjektet hos myndigheter som har ansvar for vei og planlegging.
Gode resultater
Roy-Inge Sivertsen er reiserådgiver i miljøenheten i Trondheim kommune. Han er på plass på Singsaker skole og prater med Åsne og et knippe andre elever og skryter av innsatsen denne skolen har gjort for å få minst mulig trafikk rundt skolen.
– Vi har jobbet sammen med Singsaker siden skoleåret 2013/2014. Da vi startet, ble 23 prosent av elevene kjørt til skolen. Nå viser tellingene at det er nede i 12 prosent. Det er en flott utvikling, presiserer han.
Åsne går sammen med klassevenninnen Stine Hassel. Stine bor på Øya og har ganske lang skolevei, men de er fire venninner som samles og går sammen hver morgen, og da blir det jo sosialt og fint. Mange elever foretrekker å sykle, men Stine synes det er hyggelig å gå, for da er det lettere å prate sammen.
Travle foreldre er skumle foreldre
Klokka tikker mot hentetid, og vi ser at den ene bilen etter den andre parkerer utenfor skoleporten. Det er laget to lommer for såkalt kiss'n'ride, der man skal kunne svinge inn, slippe av noen, og kjøre videre.
– Som du ser er det veldig mange som skråparkerer i stedet. Dermed må de rygge når de skal ut. Det er en sikkerhetsrisiko, slår Roy fast. Biler og barn er en dårlig kombinasjon. Barn og ryggende biler er verre. Barn og biler som har det travelt er kanskje verst. Og ofte har foreldre det nettopp travelt hvis de kjører barna til skolen. Dermed gjør de skoleveien til medelevene farligere enn den trenger å være.
– Det hender jeg blir kjørt hvis jeg har forsovet meg, forteller Audun Meyer Nygård (11), som vanligvis sykler til skolen. Vi tenker litt høyt sammen om hvordan voksne kjører bil hvis de er sent ute.
– De tar ikke så mye hensyn.
– De er stressa.
– De kjører fort.
– Kanskje det er bedre at dere går selv om dere har forsovet dere. Det er ingen katastrofe å komme for sent en gang, sier lærer Ingvild Pedersen.
Viktig for konsentrasjonen
Roy har selv femten års erfaring som lærer. Han forteller at han lett kunne peke ut hvem som hadde fått frisk luft og litt mosjon på vei til skolen.
– Forskning viser at barn som går eller sykler er mer opplagt og konsentrert på skolen enn de som blir kjørt. Det gir faktisk enda større utslag enn forskjellen på om du spiser frokost eller ikke, forteller han.
– Det visste jeg ikke. Selv om det er veldig logisk, har jeg ikke tenkt på det før, sier Audun.
– Jeg har hørt at én av to nordmenn går mindre enn 500 meter hver dag. Barn bør jo gå en del, så jeg tenker at de som blir kjørt kan ha godt av å gå fra grensa til en sånn hjertesone, fastslår Åsne.
På kort og lang sikt
– Det er litt mer komplisert enn å tegne en strek rundt skolen, sier Børseth. – Vi må se hjertesonearbeidet i en større sammenheng, og ta det inn som en del av vårt øvrige arbeid for trafikksikkerhet.
Trygg Trafikk forsøker å jobbe strategisk og motiverende opp mot politikere.
– Kommunen eier skolene, har ansvar for helse og er reguleringsmyndighet. Det er klart det er alfa og omega å få dem med på laget, å la dem få et eierforhold til hjertesonearbeidet, sier Knut Ove.
– Langsiktig planlegging er bra og viktig, men jeg tror også at såkalt myke tiltak, slike som ikke krever ombygging og stenging, er viktig. Det er mye vi kan gjøre her og nå, som defineres som hjertesonetiltak. Den viktigste endringen er ikke den i trafikkregler og grenser, men den i hodet. Vi må ha hjertesonetankegangen i hodet og bidra til at det blir færre biler rundt skolen i presstiden mellom 8 og 8.15, presiserer Roy-Inge.