Trude tok grep da teak- og palisanderdominansen gjorde leiligheten for mørk. E stor, gammel skjenk ble erstattet av luftige, lyse stringreoler. Ikeahyllene var veggfast inventar da paret kjøpte leiligheten og er innå ikke blitt erstattet. Foto: Guro Kulset Merakerås

Sverre vet ikke helt når det begynte. Men en eller annen gang underveis i studietiden fikk han øynene opp for norsk design fra 60-tallet.

- I den første leiligheten vi leide var det jo bare Ikea. Men så dro vi på «brukten» og kjøpte oss bord og stoler. Som vi malte opp. Vi brukte mye tid på dem, husker jeg. Nå ville vi ha syntes de var kjempestygge.

Men det skjedde noe. Sverre og Trude begynte å handle mye brukt. Da de bodde på Berg, ble Fretex på Nardo flittig besøkt.

- I starten var vi altetende innen retrostilen. Det er først nå vi er blitt bevisste på spesielle ting vi liker, sier Trude.

Ja, for hun er blitt smittet hun også, selv om det er Sverre som er pådriveren i jakten på kupp av slanke møbler med skjulte skruer og sammentappede skjøter. Men beskrivelsen «smekker» holder sykepleieren seg unna. Det får være måte på gamlisungdom. Hun går for «fresh». Freshe og smekre møbler, altså. Og ting. Bøker. Bilder. Kopper og kar.

Økonomi og økologi

- Så å si alt du ser her er kjøpt på Finn, sier Sverre, og skjenker kaffe i kopper fra Stavangerflint.

Han liker tanken på at han kan få kvalitetsting like billig som enkle Ikea-varer, bare at de er brukt. Det handler både om økologi og økonomi. Og estetikk.

- Det er god kvalitet, også designmessig. Og det edeltreet som ble brukt på 60- og 70-tallet får du ikke i nye møbler. Men å gjenbruke de møblene som allerede er laget, det er jo svært bærekraftig. Dessuten vet du liksom at møbelet berger i noen år til hvis det har overlevd siden 60-tallet. Og så er det jo faktisk gull å kjøpe brukte møbler, rent økonomisk.

Gjennom jakten på bruktkupp i den stilen de liker, har Sverre og Trude blitt kjent med arbeidet til en del norske møbeldesignere. Når de har kjøpt noe de liker, prøver de alltid å finne ut hvem som har formgitt og laget det.

- Det høres kanskje pussig ut, men jeg opplever at det gir eiendelene og møblene en merverdi at jeg kjenner historien og vet noe om dem, sier Sverre.

Bomkjøp

Den er ikke stor, toromsleiligheten deres i syvende etasje på Lade. Det legger visse begrensninger, men gjør det også enklere å holde hele leiligheten i én stil. Skjønt, noen moderne element har fått snike seg inn.

- Vi måtte bytte ut en stor teakskjenk med denne stringreolen. Det ble for trangt og litt mørkt. Så da slapp vi til litt lysere eik, selv om vi nok ideelt sett kunne ønsket oss en stringreol fra 60-tallet, forteller Trude. Og så er det sofaen, da. Sverre drømmer om en skinnsofa.

- Jeg har sett for meg et oppsett med sofa og to lave stoler, men det blir for fullt i denne stua, vet du, sukker han, og forteller om et mislykket sofakjøp for en stund siden.

Sofaen var superfin på bilder, og han kjøpte den usett fra en kjeller i Asker. Organiserte transport og fikk den på plass. Og var happy, helt til han skjønte at lukten av fuktig kjeller ikke gikk bort.

- Vi solgte den videre til en interiørarkitekt som ville legge penger i å pusse den opp skikkelig. Det synes jeg er fint å tenke på - at det finnes folk med penger som velger å gjøre det slik framfor å kjøpe nytt.

Potensielt stasmøbel

De har noen oppussingsprosjekter på gang selv også. For de eier litt mer enn det som brukes i leiligheten. Det finnes noe lagringsmulighet hjemme i Levanger. Og på soverommet.

- Vi hadde et Torbjørn Avdal-bord stående ved siden av senga ganske lenge, fordi det var for stort til å ha på stua, flirer det unge paret.

Det bordet solgte de til slutt. Det er jo best hvis møblene blir brukt av noen.

- Men noen møbler sparer jeg. Fordi jeg tenker at det ikke går an å få tak i noe så fint nytt. Og fordi det ikke er sikkert at jeg kommer over det brukt en gang til. Se på denne stolen her, for eksempel, sier Sverre, og henter en smekker, lekker sak ut fra soverommet.

Den er designet av Fredrik Kayser og ble gitt bort fra et dødsbo. Rottingen i ryggen er gåen, så den trenger nokså mye stell. Sannsynligvis fra en profesjonell. Så billig blir det ikke.

- Men når jeg finner en sånn stol, da blir jeg bare så ivrig! Og tenker at hvis jeg får den i stand, blir den et stasmøbel!

Og om det ikke blir plass i denne leiligheten, kan det bli i et hjem senere. For en eller annen gang blir det sikkert mer plass. Da skal også et teakbord av Bendt Winge få komme ned fra loftet. Sverre ville så gjerne ha det på kjøkkenet, men det var rett og slett ikke plass.

- Jeg må bremse ham litt, forteller Trude.

- Hadde det ikke vært for meg, ville det nok vært dobbelt så fullt her inne.

Kryp på hylla

Paret på Lade prøver å være tro mot designsmak, men samtidig bruke fornuft i forhold til en nyetablert økonomi. På veggene henger gamle skoleplansjer, en innrammet side fra et gulnet oppslagsverk, noe fra Fretex og en collage av gamle Uka-program. Disse er det Sverre som kom over. Noen er altså rammet inn, mens andre ligger til pynt i en hylle. Formspråket står til leiligheten. Og så er det et hint av marinbiolog over det hele. På plansjetema. Og på teakseksjonens vitrineskap, der det står små glass med kryp på sprit.

- Vi synes det er litt artig å ikke ha det samme som alle andre, og det der er vi i hvert fall alene om å ha på hylla, ler Trude.

Men krypene er bare en bitte liten detalj i et hjem som først og fremst kjennetegnes av kombinasjonen norsk design og bruktkupp.

- Det er en deilig tanke å vite at tingene våre har levd lenge. Og at de vil vare lenge.

Foto: Guro Kulset Merakerås
Dette er favorittstolen i huset. Den er formgitt av Fredrik Kayser. Den var opprinnelig mørkbeiset, men Trude og Sverre ville gjerne ha den lys og slipte den. Foto: Guro Kulset Merakerås
Spiseplassen har kontakt med både kjøkkenet og stua. Når Trude og Sverre får mer plass, skal de ha et stort klaffebord designet av Bendt Winge. Foto: Guro Kulset Merakerås
Kokebøkene ligger i en aviskurv av Torbjørn Afdal. Soverommet er innredet i samme stil som stua. Den røde tråden i alle rom gjør at leiligheten oppleves som større enn den ellers ville ha gjort, fordi alle rommene er med i helheten. Kjøkkeninnredningen erny, men kopper og kar er kjøpt brukt. Foto: Guro Kulset Merakerås
Lesekrok på stua med stol som kan dras bort til salongbordet hvis det kommer mange gjester. Foto: Guro Kulset Merakerås
Denne blokka er ikke akkurat en arkitektonsik masterpiece, men den var jo på et vis framtidsrettet også og gir bolig til mange mennesker på liten plass, sier Sverre. Foto: Guro Kulset Merakerås