Foto: privat

I disse dager er politiet i ferd med å avslutte etterforskningen etter den siste av fire dødsulykker utenfor trøndelagskysten. Flere enkeltpersoner er nå siktet etter det som skjedde lørdag 29. november 2014:

Mørk sjø utenfor Smøla. Kamskjelldykker Adam Maczka kommer nedenfra og bryter havoverflaten. Han smiler. Det var et vellykket dykk. Mye kamskjell. Så får han beskjed fra de på båten om at noe kanskje er galt. Han får ordre om å dykke ned igjen. 25–30 meter under havoverflaten:

«Så så jeg ham bare der, liggende på sjøbunnen med ansiktet ned ...

... og han pustet ikke,» forteller yrkesdykkeren.

Fem-seks mil unna i luftlinje, på Stjernen-senteret på Frøya: En unge kvinne legger svinekoteletter i handlevogna. Så tar hun mobiltelefonen ut av lomma. Hun ringer pappaen sin.

Men det er ikke faren som tar telefonen. En ukjent stemme svarer:

«Kris er på vei med helikopter til St. Olavs Hospital.»

Dødstall går opp

Historien om de fire døde kamskjelldykkerne fra Frøya er en del av den svært dystre statistikken for yrkesdykking innaskjærs: Antall dødsulykker har gått opp – og ekspertene sliter med å forstå hvorfor. Marginene under vann er små, og feil kan bli fatale.

- Det har vært mange veldig alvorlige dykkerulykker, og vi vet for lite om hvorfor antallet ulykker øker, sier Borghild Lekve, regiondirektør i Arbeidstilsynet med nasjonalt ansvar for dykking.

Tilsynet har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal levere sin rapport 1. juli. Fokus er dykking i havbruk, men eventuelle regelendringer vil påvirke hele bransjen innaskjærs. Arbeidstilsynet har fulgt kamskjellnæringen på Frøya siden den første dødsulykken i 2002:

- Måten kamskjelldykking har vært gjennomført på, viser at det er et høyrisikoyrke. Vi ser ingen andre enkeltyrker i Norge hvor så mange har mistet livet på jobb, sett i forhold til hvor mange som utøver yrket, sier Lisbeth Tveit, nasjonal fagkoordinator for dykking i Arbeidstilsynet.

Kamskjelleventyret på Frøya: Det begynte på 90-tallet, og på det meste var mer enn 30 fartøy involvert, hovedsakelig rundt Hitra og Frøya. Siden 2002 har dykkere hentet rundt 10 tusen tonn kamskjell opp fra det kalde havet langs norskekysten. Fra 2006 har antallet aktører gått ned, og i dag er det bare to aktive båter igjen på Frøya. I fjor ble det sanket totalt 555 tonn kamskjell, ifølge Norges Råfisklag. Foto: Kim Nygård

- Han kjempet nok for livet

- Jeg ringte St. Olavs med én gang, flere ganger. De forsøkte å redde ham. Siste gang jeg ringte, sa de han var død, forteller Ralitsa Malakova (34).

Vi møter henne i familiens hjem på Frøya. Under glasset på stuebordet ligger det kamskjell til pynt. Ralitsa setter frem kjeks, frukt og kaffe. Krasimir Krastev (56) – Kris – ble den fjerde døde kamskjelldykkeren. Adam Maczka fant sin kamerat og læremester livløs:

- Det må ha skjedd da han gikk ned, som en stein. Han forsøkte å få av seg utstyret. Så han kjempet nok for livet, tror Adam.

Ralitsa forteller om faren: En åpen person med mange venner, en som spilte gitar, hadde god humor, som ofte inviterte gjester. Kjente «halve Frøya». Han kom til Norge fra Bulgaria for å arbeide her, og for fire år siden kom Ralitsa og familien etter og slo seg ned i nabohuset på Norddyrøy.

Venter på svar: Ralitsa Malakova (34) er datter av avdøde Krasimir Krastev (bildet til venstre). Daria (5) savner bestefaren. Nå håper de på svar rundt hva som skjedde den lørdagen i november 2014. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Daria (5) kommer sprettende ut av bilen etter å ha blitt hentet i barnehagen. Den dagen i november 2014 mistet femåringen sin svømmelærer og bestefar. Hver fredag tok Kris henne med seg til svømmehallen. Etterpå spiste de kake sammen på en kafé. Bare de to. Nå er han borte.

- Daria drømmer mye om bestefaren sin, forteller Ralitsa.

Delikatesse: Forretten med kamskjell koster 195 kroner på To rom og kjøkken. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Etterspurt råvare

Kamskjell fra Frøya er etterspurt. Hong Kong, Frankrike. På trestjernes Michelin-restauranter, i 27. etasje på luksushotellet Burj Al Arab i Dubai. Skjellene har

stått på menyen under Bocuse d'Or

, VM i kokkekunst. De håndplukkes fra sjøbunnen og sendes levende ut i verden. De er av en langt mer eksklusiv kvalitet enn de trålede,

Langreist: Her, i 27. etasje på luksushotellet Burj Al Arab i Dubai, selges skjellene fra Frøya. Foto: scanpix

kanadiske kamskjellene som man får kjøpt i frysedisken på Rema 1000.

På restauranten To rom og kjøkken i Trondheim freser det i stekepanna. Frøya-skjellene har stått på menyen siden 2005.

- Jeg opplever at de tar det knallseriøst med sikkerhet etter alle ulykkene. Dessverre er det slik i «nye» yrker at det noen ganger må ulykker til før man endrer krav. Sånn var det i oljebransjen også. Men man slutter ikke å kjøpe kjøtt fordi det er mange ulykker i landbruket, sier daglig leder Roar Hildonen.

Håper på bedring: Roar Hildonen ved To rom og kjøkken tror bransjen har tatt grep. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Ved Maaemo i Oslo – som akkurat har fått sin tredje Michelin-stjerne – har sjefkokk Esben Holmboe Bang ikke hørt om ulykkene:

- Selvsagt synes vi at det høres tragisk og leit ut. Vi må stole på at Arbeidstilsynet følger med og sørger for sikre, ordentlige og ryddige forhold for alle parter. Skulle det vise seg at det er snakk om noen som helst lovbrudd eller andre forhold som tilsier at folk ikke blir behandlet bra, vil vi selvsagt reagere, sier Holmboe Bang.

Visste ikke: Sjefkokk Esben Holmboe Bang har brukt Frøya-skjellene siden 2011. Foto: scanpix

Siden den første ulykken i 2002 er det eksportert levende kamskjell til en verdi av 322 millioner kroner. I tillegg kommer salg innad i Norge. På mange måter er kamskjelleventyret på Frøya nettopp det – et eventyr: Det er et rent og populært naturprodukt og det har skapt store verdier. Også mange av dykkerne har tjent godt på businessen, selv om det er et tungt yrke. Flere eks-kamskjelldykkere beskriver årene på Frøya som den beste tiden i deres liv. Ikke minst har mange utenlandske dykkere de siste årene skapt seg gode liv på Frøya.

Men så er det også en annen side ved historien.

Pappa døde på 23 meters dyp

Far og datter: I dag er Alexia ni år. Hun var bare halvannet år da hun mistet sin pappa Ola Hansson (25). Foto: PRIVAT

I Karlskrona i Sverige snakker Alexia (9) ofte om pappaen sin. Hun har bare bilder som minner etter at Ola Hansson (25) døde på 23 meters dyp ved Svartskjæret utenfor Norddyrøya i 2008. Mammaen til Alexia, enken etter Ola, strever med å få endene til å møtes:

- Jeg har to ulike jobber for å få det til å gå rundt, det er bare å kjempe videre. Livet fortsetter, man har ikke noe annet valg. Men det er vanskelig, sier Joy Hansson.

Hun er fra Filippinene, og hadde egentlig ikke tenkt å slå seg til ro i Sverige:

- Men så kom jeg hit for å begrave ham. Og så bestemte vi oss for å bli her, for jenta mi sin skyld.

Sørger fortsatt: Enken Joy Hansson (t.h.) lever i dag med datteren Alexia i Karlskrona sør i Sverige. Alexia var bare halvannet år da faren hennes druknet utenfor Frøya. Suzanne Zettergren er moren til Ola. Hun blir sint når hun hører om det siste dødsfallet, som hun ikke kjente til. Adresseavisen besøkte familien i 2008. Foto: Mariann Dybdahl

Joy Hansson sier hun ikke har fått hjelp fra noen i Norge. Fra den svenske staten har hun fått en enkepensjon som hun mottar frem til Alexia blir 12 år. Joy sier hun ikke vet hvorfor ulykken skjedde, og at hun kunne tenke seg en dag å se «den øya som Ola døde ved».

Ulykken i 2008: «Lykke Liv» - som senere døpes om til «Atlantic Strømøyvåg» - utenfor Seashells anlegg etter ulykken der Ola Hansson mistet livet. Foto: politiet

Mammaen til Ola er ofte på gravplassen.

- Det er helt forferdelig å tenke på at to til er døde etter Ola! Hvorfor døde de? Er det noe feil med systemet? I et land som Norge! utbryter moren da hun får høre om den siste dødsulykken.

Hun vurderte å gå til rettssak mot firmaet Atlantic Discovery på Frøya, men slo det fra seg. Selskapet, som eier deler av ulykkesbåten, fikk en foretaksbot på 45 000 kroner for brudd på arbeidsmiljøloven og dykkeforskriften. Politiet satte ikke dødsfallet i «direkte sammenheng» med bruddene.

Her kan du lese mer om hvorfor ulykken skjedde.

- Han ble kanskje ivrig og lufta tok slutt. Jeg håper han ikke led så mye, sa moren da Adresseavisen besøkte dem i Sverige i 2008.

Tidligere kamskjelldykkere har fortalt Adresseavisen om hvordan de brøt mange regler for å plukke så mye kamskjell som mulig, så raskt som mulig.

Få svar på hvorfor de døde

Først Berge, så Ola, Piotr og Kris. De tre siste døde mens de dykket fra samme båt. Båtselskapet har hele tiden vært eid med 49 prosent av Atlantic Discovery, mens den resterende eierandelen har skiftet hender. Atlantic Discovery har igjen Seashell som sin største eier, og det er Seashell som kjøper skjellene og selger dem videre.

De fire ulykkene har ulike hendelsesforløp og årsaker, men:

Arbeidstilsynet har i alle saker påpekt mange brudd på arbeidsmiljøloven og dykkeforskriften – reglene for hvordan man skal gjennomføre og lede yrkesdykk.

En del brudd går igjen:

  • For dårlig eller ingen kommunikasjon ned til den som døde.

  • Manglende reservedykker.

  • Feil ved dykkerens utstyr, eksempelvis bly som er faststripset eller reserveluftanordning som mangler.

Spørsmålet mange stiller seg – ikke minst pårørende og dykkerkolleger – er hvorfor hver enkelt faktisk døde. Døde de fordi det ble brutt regler, eller var det andre årsaker? Dette har så langt ikke kommet klart frem. Adresseavisen har derfor laget en oversikt over det man vet om hver ulykke, basert på omfattende innsyn i saksdokumenter og intervjuer. Hele den oversikten kan du se her.

Seniorrådgiver Morten Storseth i Arbeidstilsynet i Midt-Norge har arbeidet med alle de fire dødsulykkene. Han oppsummerer:

- Problemet er at vi ikke har noen sikre konklusjoner på hva den utløsende dødsårsaken er. Vi mener imidlertid regelbruddene har hatt dels direkte og dels indirekte betydning for hendelsesforløpet. Én faktor fører til at dykkeren får problemer, for eksempel at han går tom for luft. En annen faktor fører til at det ikke oppdages, for eksempel manglende kommunikasjon. En tredje faktor fører til at dykkeren ikke tas opp av vannet raskt nok, for eksempel fordi det mangler reservedykker. I sakene sviktet det på flere områder. Det er ikke dermed sagt at livene kunne vært reddet om regelverket var fulgt, men sannsynligheten ville vært betraktelig større, sier Storseth.

Den siste saken kan han ikke uttale seg om siden den fremdeles er under etterforskning.

Ulykken i 2009: «Atlantic Strømøyvåg» har ennå ikke rukket å få endret bokstavene på båten etter det gamle navnet «Lykke Liv» da båten igjen rammes av en dødsulykke når Piotr Nosowski dør. F.v.: styremedlem i Atlantic Discovery, Frode Reppe, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Morten Storseth, inspektør i Arbeidstilsynet, Willy Husby og lensmannsbetjent Torbjørn Sørli. Foto: Glen Musk

Massiv kritikk av Arbeidstilsynet

Da Adresseavisen begynte å arbeide med denne saken i vinter, dukket det raskt opp stemmer som kritiserte Arbeidstilsynet:

- Det er helt grotesk at de har latt dette skje, sier dykkerveteran Jan Christian Warloe, fra interesseorganisasjonen Offshoredykkerunionen – ODU.

Foreningen har ligget i strid med Arbeidstilsynet om dette i en årrekke og driver aktiv lobbyvirksomhet for å få regelverket endret. Warloe mener tilsynet burde ha sittet på tiltalebenken i mange av sakene.

- De har tillatt yrkesdykking med scuba (man tar med seg luften selv i flaske på ryggen, journ.anm.) og bruk av sportsdykkerpreget utstyr. Man burde hatt et mye strengere regelverk. Det burde stilles krav om overflateforsynt utstyr (dykkeren får luft fra overflaten, journ.anm.) og kabelkommunikasjon (ikke trådløst, journ.anm.), sier Warloe.

Etter den siste dødsulykken har kamskjelldykkerne på Frøya begynt å bruke videokommunikasjon i kabel til blåsa, så trådløst derfra. De dykker fremdeles med scuba. I 65 prosent av alle ulykker med yrkesdykkere siden 1975 ble det benyttet selvforsynt utstyr (scuba). I 35 prosent ble det benyttet overflateforsynt, ifølge tall fra Arbeidstilsynet.

Jonas Bergmann leder et dykkerteam på Frøya i et firma som jobber for oppdrettsnæringen. Mange av hans nåværende eller tidligere ansatte har vært kamskjelldykkere.

- Arbeidstilsynet har blod på hendene. Det er soleklart at det skulle vært reagert strengere allerede etter den første dødsulykken. Det må settes krav om overflateforsynt utstyr. De vil tjene mindre penger da, men når folk dør som fluer, så må noe skje, sier Bergmann.

Svært kritisk: - Arbeidstilsynet har blod på hendene, sier Jonas Bergmann, som leder et dykkerteam på Frøya i et firma som jobber for oppdrettsnæringen. Foto: Kim Nygård

- Dersom én var død, så kunne man forstått at ingen reagerer. Men fire er døde, og likevel får de lov til å fortsette uten overflateforsynt utstyr, sier Bergmann.

Norsk Bransjeforening for Undervannsentreprenører (NBU) sine medlemsbedrifter har 50 til 70 prosent av markedet for anleggsdykking i Norge. De følger ikke bare Arbeidstilsynets regler, de har laget sin egen bransje-standard som er strengere:

- Kort sagt gjør vi det fordi vi mener det er tryggere. Vi bruker kun overflateforsynt luft og kabelkommunikasjon. Vi mener det er feil at det i dag er lov til å bruke scuba i yrkesdykk i Norge, med mindre det er absolutt nødvendig. Det burde heller ikke være lov med trådløs kommunikasjon, sier styreleder Geir Amundsen.

Han synes Arbeidstilsynet har jobbet veldig sent, og håper på endringer nå.

- Har dødsulykkene skjedd fordi regelverket er for svakt?

- Jeg tror det er en kombinasjon av svake og uklare regler og at det har manglet HMS-rutiner i bedriftene. Ingen av våre bedrifter har hatt dødsulykker, sier Amundsen.

Skipper Sigmund Kaplanski på redningsskøyta Erik Bye var på stedet den dagen Krastev døde i 2014:

- Kamskjellplukkerne har drevet på kanten av loven og egentlig over kanten av loven lenge. Arbeidstilsynet burde helt klart ha satt flere krav enn de har gjort, sier Kaplanski, som har dykket siden 1971.

I 2009 advarte veterandykker David Stinson i Adresseavisen: Det vil komme flere ulykker. Han kalte Arbeidstilsynets regler for «skrivebordsregler uten rot i hverdagen til kamskjell-dykkerne».

Tung bør: Utstyret til Piotr Nosowski bæres til kai av kolleger som har dykket etter det. Til venstre, kamskjelldykker Frode Bergum, som fem år senere skal oppleve nok et dødsfall i næringa, denne gangen mens han selv er om bord i båten. Foto: Glen Musk

Også andre eks-kamskjelldykkere peker mot Arbeidstilsynet. Frode Bergum jobbet i ti år på Frøya:

- Det er mange år siden jeg sa: Kanskje vi burde dykke bare én og én? Da har du mye bedre kontroll. Men så ble det ikke endring på det, sier Bergum.

Nå, etter den siste dødsulykken, er det innført en regel om maks én person i vannet.

En av de få kamskjellplukkerne som i dag er igjen på Frøya, sier:

- Arbeidstilsynet har gjort lite. Det var dårlig eller ingen kommunikasjon under ulykkene, men vi fikk likevel lov til å fortsette med dårlig system, med trådløs gjennom vann. Først nå etter den siste ulykken ble det gode systemer, sier Ivaylo Yordanov (52), som tilhører båten Pecten Harvester.

Vet ikke hvorfor broren døde

Slutten av januar 2009: Rekviemmesse holdes ved den katolske domkirken ved Elgeseter bru i Trondheim. En kjæreste har kommet fra Polen for å hente en urne. Det er den tredje døde kamskjelldykkeren – Piotr Nosowski (31) – som minnes.

Nosowski kjempet for å holde seg over vann etter at han kom opp fra et dykk rett nord for Doggerøy på Frøya. Han gikk likevel under og druknet.

- Moren min ringte og sa at Piotr hadde vært utsatt for en ulykke. Jeg spurte hvor ille det var, og hun svarte: «Det kan ikke bli verre.» Jeg kommer aldri til å glemme de ordene, sier Aleksandra Nosowska, søsteren til avdøde.

- Jeg var gravid i syvende måned, og moren min ville ikke at jeg skulle dra til Norge, hun var redd jeg skulle miste barnet på grunn av stress. I dag angrer jeg veldig på at jeg ikke dro. Jeg savner ham sånn.

Piotr visste at han skulle bli onkel for første gang, men han rakk ikke å oppleve det.

- Vi satt bare og gråt, vi kunne ikke gjøre noe annet. Vi vet ikke hva som skjedde, nøyaktig. Inntil i dag vet vi ikke noen ting, faktisk, sier hun.

Saken fortsetter under kartet.

Nosowska visste verken at flere kamskjelldykkere hadde dødd eller at selskapet fikk en foretaksbot etter ulykken. Hun er veldig overrasket. Det koster henne mye å snakke om broren, selv nå, syv år etter han døde.

- Alle likte Piotr. En del var litt misunnelige på ham, for han var en slik person som alltid gjorde det han ville: For eksempel startet han et eget firma, han ble gymlærer – og han dro til Norge, forteller hun på telefon fra Polen.

- Han elsket å arbeide med barn og tenåringer, og han organiserte mange svømmekurs for barn. Hans aller største kjærlighet var dykking. Han begynte å dykke da han var bare en liten gutt.

Atlantic Discovery fikk en bot på 60 000 kroner for regelbrudd. Statsadvokaten sluttet seg til at boten skulle settes såpass lavt fordi etterforskningen ikke avklarte en «tilstrekkelig» årsakssammenheng mellom brudd og drukning.

Dagens styreleder i Atlantic Discovery har sagt til Adresseavisen at han er sterkt uenig i at de har et arbeidsgiveransvar. Selskapet godtok likevel begge foreleggene - både dette og det fra 2008:

- Det er et spørsmål hvor mye styr man skal lage i etterkant av en dødsulykke. Jeg tror de bare valgte å ta bøtene og bli ferdig med saken, sa Morten Welde, som har vært styreleder siden 2011, til Adresseavisen i går.

I denne oversikten kan du lese mer om hva som skjedde da Piotr Nosowski døde.

Opprørte: Kamskjelldykker Remigiusz Stefanski (t.v.) har opplevd to av dødsulykkene svært tett på. Her er han i samtale med kolleger samme dag som Piotr Nosowski døde. Stemningen var forferdelig, og alle lette etter forklaringer. Inntil den dag i dag føler mange i miljøet at de at de ikke har fått gode svar på hva som egentlig gikk galt. Foto: Glen Musk

Ingen ulykker offshore, mange innaskjærs

Det er ca. 1000 aktive yrkesdykkere i Norge i dag, fordelt på ca. 240 virksomheter.

Ansvaret for regelverket for yrkesdykking deles inn slik:

  • Petroleumstilsynet har ansvar for dykking offshore.

  • Arbeidstilsynet har dykking innaskjærs, som oppdrett, anlegg, redningsdykkere og vitenskapelige dykkere.

Det har ikke vært noen dødsulykker innen offshoredykking siden 1987. Innaskjærs har det dødd minst ti menn siden 2000.

Kort oppsummert kan man si at reglene til Petroleumstilsynet er strengere.

- Hvordan forklare den store forskjellen i antall ulykker?

- Hadde vi hatt det enkle svaret på det, så kunne vi håndtert det. Det er derfor vi går inn i dette nå, sier Borghild Lekve i Arbeidstilsynet, og viser til rapporten som skal legges frem 1. juli.

Venter på utvalgets rapport: - Vi vet for lite om hvorfor antallet ulykker øker, sier Borghild Lekve i Arbeidstilsynet. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Arbeidstilsynet har imidlertid noen mulige forklaringer: Offshore er det oppdragsgiver som har HMS-ansvar og dermed en sterkere rolle, mens innaskjærs er det arbeidsgiver som har ansvar. Innaskjærs er det også veldig mange små aktører, som kanskje ikke i like stor grad har kompetanse eller ressurser til å følge opp HMS. Offshore får man også inn meldinger om alle dykkeroppdrag.

- Kan dødsulykkene tyde på et for dårlig regelverk innaskjærs?

- Det er vanskelig å si per i dag, sier Tveit.

Ingen i Petroleumstilsynet vil la seg intervjue direkte om forskjellene mellom Arbeidstilsynet og deres eget regelverk, men de svarer skriftlig på hva de mener er årsaken til at de har så få dødsulykker: «Sikkerhetsnivået i dag er et resultat av tydelige regelverkskrav, klar ansvarsplassering og mange års kontinuerlig og langsiktig oppmerksomhet rettet mot helse, miljø og sikkerhet.»

39 til 45 kroner stykket: Ketil Rismark i Ravnkloa selger rundt 10 kg. kamskjell fra Frøya hver helg. Foto: Håvard Haugseth Jensen

- Det var en tragedie, det berører oss

Kamskjelldykkerne er avhengige av dispensasjoner fra Arbeidstilsynet for å gjøre jobben sin. Loven krever egentlig en livline direkte mellom dykker og båt. Den skal blant annet gjøre det lettere å få kontakt hvis problemer oppstår. Denne livlina ønsker kamskjelldykkerne å droppe, de hevder at livlina kan suges inn i båtens vannjet og de vil dessuten være fri til å svømme eller gå hundrevis av meter på havbunnen. Derfor søker de – og får – dispensasjon slik at de heller kan bruke livline til en blåse som ligger og dupper i sjøen.

- Etter hver av dødsulykkene har man inndratt dispensasjonene. Så har det blitt søkt på nytt, og Arbeidstilsynet har fastsatt nye og strengere krav i dispensasjonene. Vi har ment at det var forsvarlig å gi nye tillatelser. Mellom ulykkene har det både vært møter med næringen og et folkemøte på Frøya, forteller Storseth i Arbeidstilsynet i Midt-Norge.

I dagens dispensasjoner til Frøya-næringen settes det strengere krav enn før, blant annet har de videosamband og krav om bare å være én person under vann, mens tre personer er i båten.

- Det har vært nye dødsulykker gang på gang, likevel fortsetter dere å gi dispensasjoner. Har dere gjort en god nok jobb?

- Andre må eventuelt se på det, vi har ikke detaljevaluert dette. Vi har gjort det som ligger i rutinene hver gang, og vi har påvist regelbrudd ved hver ulykke. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at regelverket følges, sier Storseth.

- Hva tenkte du da den fjerde ulykka skjedde?

- Det var en tragedie, og det er klart det berører oss. Vi må gjøre jobben vår, men vi er ikke upåvirkelige. Særlig når det skjer så hyppig, sier Storseth.

Lisbeth Tveit synes det er vanskelig å se hva Arbeidstilsynet eventuelt kunne gjort annerledes mot kamskjellnæringen:

- Vi går gjennom vår praksis for dispensasjoner nå, så ser vi hva utfallet av den siste ulykken blir. Vi må følge denne næringa tett opp, og vurdere om det er forsvarlig å gi dispensasjoner videre, sier Tveit.

En av vurderingene de nå gjør i arbeidsgruppa, er i hvilken grad det bør settes krav om overflateforsynt utstyr.

- Angrer dere på noen av dispensasjonene?

- Det kan jeg ikke svare på her og nå.

- Når fire er døde, er noe galt

Den aller første kamskjelldykkeren som døde, Berge Holand (27), var norsk. Da han holdt på, var det mange norske kamskjelldykkere. Nå er det ingen igjen. På Frøya er det i dag kun to båter i drift: En med mannskap fra Estland, en med bulgarere.

4. oktober 2002 utenfor Gjæsingen på Frøya skjedde det. Berge døde der. Vi møter søsteren hans Ingrid i deres mors barndomshjem midt i Rørvik sentrum. I huset som Berge egentlig skulle ta over. Hun, broren Ole og Berge vokste opp på en gård på andre siden av sundet. Hun gikk gravid i sjette måned med datteren Charlotte, som i dag er 13 år, da moren ringte:

- Hun fortalte at Berge var død. Jeg tenkte med en gang at det var morfar, som het det samme, forteller hun.

I dag er det kommet en ny Berge i familien, en Litj-Berge (4). Yngstesønnen til Ole har fått navnet etter den omkomne onkelen.

- Vi må jo ha en Berge i familien, sier Ole i dag. Han mistet ikke bare en bror, men også en bestekompis.

Mistet broren: Ole og Ingrid Holand mistet Berge. - Vi taklet dødsbudskapet på forskjellig vis. Jeg og pappa brukte mye tid på å prate om Berge, mens mamma og Ole taklet sorgen med arbeid og sysselsetting, forteller Ingrid Holand. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Ingrid beskriver storebroren som utrolig omsorgsfull.

- Jeg var lillesøsteren som aldri skulle bli voksen, han passet veldig på meg. Han sa en gang at han syntes jeg bare skulle være elleve år og bestandig bo hjemme, så han visste hvor han hadde meg. Og han var en sjarmør, en pikenes Jens. Det var mange knuste pikehjerter rundt omkring den dagen Berge døde.

Familien var ikke klar over at Arbeidstilsynet i sin tid klaget på politiets henleggelse av ulykken. Tilsynet mente at Berges liv kunne vært reddet dersom man ikke hadde brutt så mange lover og regler.

- Det er typisk norsk, kan man vel si: Det må gå flere liv før man rensker ordentlig opp i systemet. Jeg synes det er rart at ulykkene ikke er blitt etterforsket grundigere, man vet jo fremdeles ikke nøyaktig hvorfor de døde, hvem som har ansvaret, sier Ole Holand, som selv er yrkesdykker.

Han mener det er fullt mulig å dykke etter kamskjell på en tryggere måte.

- Det er klart det blir mindre effektivt, men så må bare prisen på kamskjell opp, da. Heller det enn at flere liv skal gå tapt.

- Når fire er døde, er det noe som er galt, slår Ingrid fast.

Du kan lese mer om Berges ulykke i denne oversikten.

Også politiet får kritikk

Mange på Frøya er også kritiske til politiets håndtering av sakene. Da ulykken fra 2009 endelig var påtaleavgjort, sa Atlantic Discoverys representant til lokalavisa Hitra-Frøya: «Vi er glad for at det kommer en avklaring etter 22 måneder, men det er en katastrofe at det ikke står noe om hvorfor han døde.»

De fremholdt at det var vanskelig for dem å bedre sikkerheten hvis de ikke fikk info om hva som gikk galt. Det samme sier også en rekke av dagens kamskjelldykkere: Den dag i dag vet de ikke hvorfor ulykkene skjedde. Også flere av de pårørende klager på liten eller ingen informasjon fra politiet. Familien til Piotr Nosowski i Polen visste ikke engang om politietterforskningen.

Ser forbedring: Pårørende har fått en helt annen status nå enn for bare fem-seks år siden, sier førstestatsadvokat Soknes. Foto: morten antonsen

Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes synes det er vanskelig å gå inn i hva som skjedde for så mange år siden, men han slår fast:

- Pårørende etter dødsulykker har en helt annen status nå enn for bare fem-seks år siden. Samarbeidet mellom politi og Arbeidstilsyn er også blitt mye tettere, sier Soknes.

Fire saker endte med betinget eller ubetinget fengsel. Det ble gitt foretaksbot i tre saker, én sak ble henlagt og to er fremdeles under etterforskning .

- Vi ser en klar tendens de siste fem-seks årene til at det ilegges strengere straffer etter arbeidsulykker med brudd på arbeidsmiljøloven. Før brukte man mer foretaksbot, men nå plasseres ansvaret oftere hos enkeltpersoner fordi man ser at det har en større preventiv effekt, sier Soknes.

Flere personer er nå siktet etter det siste dødsfallet, og politiet etterforsker hele eierstrukturen.

Datteren forventer rettssak

Adam Maczka, han som dykket ned og fant sin livløse kompis i 2014, arbeider i dag som dykker i oppdrettsbransjen. Også her skjer ulykker, som i 2012 da en 24-åring døde ved et Marine Harvest-anlegg i Sogn og Fjordane, og to personer fikk ubetinget fengsel.

Sluttet: I dag arbeider eks-kamskjelldykker Adam Maczka innen oppdrettsnæringa. Foto: Kim Nygård

Men Maczka føler seg tryggere:

- Noen spør meg om jeg skal kamskjelldykke igjen. Nei, svarer jeg. Jeg har en ny jobb nå, og jeg er trygg. De er strenge på reglene og vi har ingen stress. Dersom vi dykker, eller bare blir på båten, får vi betalt per time, forteller Maczka, som tjener mindre nå enn som kamskjelldykker.

Daria (5) venter høflig på mammaen Ralitsa Malakova der de går sammen over svabergene nedenfor huset på Norddyrøya.

De skal fortsette å bo her på Frøya. Det er her de hører hjemme nå. Ralitsa er utdannet musikkpedagog fra hjemlandet, og håper å kunne jobbe som det en gang. Enn så lenge arbeider hun og mannen Georgi for Salmar på Frøya. Da vi besøker dem i huset på Norddyrøya, er han på vei til norskkurs.

- Min far var hjelpeløs! Det må bli en rettssak, noen må stilles til ansvar, sier Ralitsa.

Livet går videre: Ralitsa håper politiet snart blir ferdig med etterforskningen som har tatt over halvannet år. Det svarte huset bak henne tilhørte faren Krasimir. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Les også: - Det ble brutt regler hver dag

NB: Atlantic Discovery ønsker ikke å kommentere regelbruddene som ble påvist etter den siste dødsulykken før politieetterforskningen er ferdig. Adressavisen har gjentatte ganger forsøkt å få båtselskapet Atlantic Strømøyvåg i tale, uten å lykkes. De henviser til Atlantic Discovery.

NB: Etter at denne reportasjen ble skrevet, har Arbeidstilsynet varslet at de vil avslå næringas videre søknader om dispensasjoner. Les mer om dette her.